Search Login

En professor til forundring

Om Finn Erik Vinje

Jeg forundres over mennesker som Finn-Erik Vinje, ikke fordi han for 15 år siden, angivelig etter press, uttalte at østfolddialekten etter hans mening var Norges styggeste. Vinje må jo selvsagt ha rett til å uttrykke sin mening.

Det jeg til stadighet forundres over, er at han i den situasjonen lot seg presse til å si sin mening i egenskap av språkprofessor , for jeg går jo ut fra at hans mening ikke er lekket ut fra en privat sammenheng. Professor Finn-Erik Vinje har jo en imponerende skarp hjerne - og en ufordragelig skarp tunge (min mening). Derfor står det for meg som en gåte at han den gang for femten år siden ikke avskar videre press med å påpeke at hans personlige smak hadde, og har, lite med hans akademiske kompetanse å gjøre. Tenk at professor Vinje lot seg presse på et så irrelevant grunnlag!

Videre er det egnet til forundring at han så sent som tidligere i år spisser sin synsing ytterligere ved å uttale: Fredrikstad-dialekta er Norges styggeste, dette ifølge Dagbladet 1. mars 2013. Denne gangen uttaler han seg ikke om østfolddialekten, men detaljerer sin synsing til Fredrikstad-dialekt. Mon tro om Vinje ble presset denne gangen også, eller kanskje han fortsatt skyver sin alderstegne unnskyldning foran seg. Jeg har personlig hørt professoren, nå emeritus, uttale i et foredrag at han sannsynligvis ville hatt en helt annen mening om Fredrikstad-dialekten dersom hans første møte hadde vært en nydelig kjæreste. O, hvilket morsomt poeng! Det er bare synd at det nok river grunnen unna professortyngden i hans poengteringer hver gang han som språkmann fortsatt blir presset til å si sin mening.

En siste undring jeg vil gi uttrykk for er at Finn-Erik Vinje synes å nære en vedvarende avsky for byen Fredrikstad. Overfor dem som mener at jeg overtolker professorens dialektsynsinger anbefales å lese Finn-Erik Vinjes blogginnlegg ”Heia, Bærum maallag”, offentliggjort  10. oktober 2013. I nedenstående utdrag har jeg tillatt meg å utheve det som har vekket min forundring.

 

Olav T. Beito (1901-89) fra Øystre Slidre,  en av mine universitetslærere, var professor i nordisk språkvitenskap, spesielt nynorsk, ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1959-71. Før det hadde han (1936-57) vært ansatt som lektor i Fredrikstad og Foss gymnas i Oslo. Han ble utnevnt til dosent ved Universitetet i Oslo 1957. I parentes bemerket hadde en annen valdris, den kjente språkpolitiker Arne Bergsgård, den vanskjebne å gå på gymnaset i Fredrikstad; det gav ham liten glede, for byen var «åndlaus, prosaisk, materialistisk og unorsk», sa han. Parentes slutt.

En videre lesning av hele innlegget røper etter min mening ikke noen saklig grunn til den innskrevne parantesen. Lesere kan selv dømme:Heia, Bærum maallag!

Noen vil kanskje stille spørsmål om årsaken til Finn-Erik Vinjes vedvarende utfall (under press) mot Fredrikstad-dialekten kan være at han står under kommando av en vedvarende antipati. 

Så ille er det kanskje ikke, men jeg vil til slutt, uten på noen måte å ha blitt presset til det, si at jeg vanskelig kan imøtegå mennesker som måtte si at professor Finn-Erik Vinje er Norges mest usympatiske akademiker. Det måtte i så fall være at jeg vil anbefale dem å presisere at det er deres mening.

Selv vil jeg begrense meg til å si at jeg forundres over mennesker som Finn-Erik Vinje.