Search Login

Oldefars dyne

Oldefar var også reisende predikant og var i hovedsak knyttet til en forsamling på Hauge på Vesterøy. Flere historier vitner om oldefars viktige funksjon som en slags hyrde for menigheten der ute.
Det var den gangen en lang reise ut til Vesterøy. Oldefar hadde sitt daglige virke som sagbruksarbeider, og derfor var det nok helst i helgene han dro rundt og prekte. Han bodde som oftest hos kjøpmann Martinsen.
Som liten gutt hørte jeg en historie som jeg syntes var ekstra spennende.
Oldefar fortalte at han hadde lagt seg om kvelden etter møtet, slukket lyset og bedt sin aftenbønn, da det begynte å skje uforklarlige ting. Han merket at det var som om han ikke fikk tépenet (dyna) til å ligge i ro. Det var som om noen forsøkte å trekke dyna av senga. Han tente lyset igjen og konstaterte at han var alene i rommet. Hen tenkte nok at det var noe han bare hadde innbilt seg og slukket lyset igjen. Kort tid etter hendte det samme på nytt igjen. Han fikk ikke ro i sengen, og kjente på ny at det var en kraft som ville trekke dyna av ham. Kraften var så sterk at han måtte bruke begge hender for å holde på dyna. Han forsto at det var onde krefter som ville ødelegge roen og nattesøvnen hans, og han sa derfor høyt ut i rommet: ”I Jesu navn, vik fra meg og la meg få fred i natt!” I det samme slapp den onde kraften taket, og oldefar fikk sove godt.