Search Login

Brev fra Odd og Marit Stokstad

Mottatt brev 21.10.13

Hei!

Min kone leste med interesse din artikkel om gamle viser og anekdoter i Demokraten.

Som du vil se av hennes brev husker hun noen strofer fra viser fra hennes barndom.  Kan du supplere med resten som hun ikke husker ?

Med vennlig hilsen

Odd Stokstad

Som vedlegg fulgte nedenstående håndskrevne brev:

 

Til

Jon Thoresen

“Sitater og anekdoter”

Veldig artig å lese innlegget I Demokraten 19.10.

Jeg har noen svake minner om en sang som mamma sang for mgda jeg var liten (1940-1950)-tallet, men husker bare en linje “Jeg så ham som barn…….hage,” og to injer fra en eller annen bok: “Og hva skal du hete? Jo Hans og Grete.” Dette må jo være tat tut av en større sammenheng, og det hadde vært artig å finne ut mer av dette. Et dikt jeg husker, som også var illustrert:

Hvor skal du hen da vesle jente

Ut å plukke nøtter kan du teke

Du rekker ikke opp vesle jente

Jeg star på en sten kan du tenke

Da brekker du et ben, vesle jente

Jeg holder meg I en gren kan du tenke

Så sender jeg medf en morspm vise fra mine besteforeldres tid (ca 1900-1910), som sikkert flerte drar kjensel på-

Vennlig hilsen

Marit Stokstad

Maltveien 14

1619 Fredrikstad

Vedlagt var også følgende I pdf

Kraft-kvindfolk

Først var jeg I by’n og var kokke hos pre-e-sten

Med kappe og forklæ! Aa jøss, jeg var fin!

Jeg hadde det kos og der knuste jeg nesten

Tre gamle serviser – japansk postelin!

Aa kan jeg for at stekefata knækker.

At grytene er saa tynde saa dom sprækker - -

Men da jeg en dag dælja fir champagneglass

Bad rua meg søke en stenhoggerplass.

 

Saa kom jeg paa landet og stelte med krøtter. –

Jeg melka og ffora og maaka og slet;

Men der gikk det ille med kjørrel og bøtter

Jeg melka saa kuene sparka og bet!

Jeg knuste bade låvebru og grinder

Og gjødselgrepa røk som strikepinder

Saa kjørte jeg melka. Jeg sprængte ei gfillemær

Saa kjørte jeg melka. Jeg sprengte ei fillemær

Og knuste e’ kjærre Saa slutta jeg skvær.

 

Saa ble jeg forlova! Jeg kan ikke glemme’n

En liten stillferdig og pen kontorist

Jeg tok’n I favn, ville kysse og klemme’n

Men stakkar’n ver svak, saa det endte litt trist.

Jeg kyssa’n slik at otte tænder mangla

Og klemte fire ribben saa dom skrangla! - -

Tre veker laa stakkarn forkommen og lealaus

Og da han ble frisk, ba’n meg reise til sjøs

(Ukjent opphav)