Search Login

Mål og mening 15. mars

En morgenfrisk stemme på radioen slapp gjennom filteret mitt for et par uker siden. ”Temperaturene i Østfold på morgenkvisten var…,” sa han. Og selv om ordet morgenkvisten er et velkjent og velbrukt ord, var det denne gangen gått under radaren og truffet et refleksjonssensitivt område av hjernen. Dette er et område som vanligvis er beskyttet av hverdagsspråkets sløvhet og uvaner. Men av og til stanser jeg opp ved et ord, og så er det som om jeg hører det for første gang. Det hender at jeg smaker på ordet og sier til meg selv f.eks: ”Brød? Brød? For et underlig ord, - så rart det lyder….” La meg ile til og forsikre at den jomfrunalske undringen ikke står på så lenge. Snart er brødet tilbake på plass sammen med alle de andre hverdagsordene våre.

Morgenkvisten

Men denne dagen var det altså ”morgenkvisten”. Kommer ordet av kvist i betydning ”liten gren” eller er det snakk om ”et lite rom på loftet” eller en slik ”brun, hard knott i treverket”. Alle tre forklaringer virker i øyeblikket like usannsynlig som forklaring på dette tidsrommet først på dagen. Svaret på min undring ligger bare et tastetrykk unna. Ordbøkene opplyser at morgenkvisten skriver seg fra jegerspråket: ”Morgenkvist er en kvist som fuglene sitter på om morgenen.” Den danske ordbog kan dessuten opplyse at ordet kommer fra det svenske morgonkvist. Ulike kilder kan dessuten opplyse at den kvisten som småfuglene sitter og sover på om natten er en annen kvist enn den de kvitrer på om morgenen.

Nattkvisten, konkret betydning

Disse opplysningene får meg til å undres: Kan vi finne språklige referanser til ”nattkvist”? På bakgrunn av opplysningen om at vi har fått morgenkvisten fra svensk, er det naturlig å lete i svenske ordbøker også etter nattvarianten. Og riktig nok, i Svenska Akademiens Ordbok finner vi et sitat fra August Strindbergs Fagervik och Skamsund, Stockholm 1902: ”På nattkvist kraxa de, / På morgonkvist flaxa de” (om kråker). Jeg undres om ordet nattkvist også finnes i norsk sammenheng, og Norsk Riksmålsordbok gir oss svaret. Nattkvist er brukt av P. Chr. Asbjørnsen i Norske huldreeventyr, første samling i 1845. Det opplyses at også Mikkjel Fønhus bruker ordet nattkvist. Begge disse referansene tyder på at vi på norsk ikke bruker ordet i overført betydning parallelt med morgenkvisten. På svensk finner vi imidlertid flere eksempler på ”nattkvisten” brukt som betegnelse på et ubestemt tidsrom på natten.

Nattkvisten i avisoppslag

Avisen Østlendingen hadde i 2011 et oppslag om en tiur som en sen kveld kom flygende gjennom glassruten i stua til et ektepar i Ljødalen. En av leserne kom med en rimelig forklaring på det som hendte. Han viste til Cappelen, ”Norges dyreliv” der det står å lese at tiur som setter seg på nattkvisten har en farlig fiende. Ofte skjer det at røyskatten sniker seg opp i treet og kaster seg over tiurer på nattkvist, kveiler seg rundt halsen og biter seg fast i pulsåra.

– Tiuren letter av skrekk og tar til vingene med røyskatten hengende rundt halsen. Detter ikke røyskatten av, dør tiuren av indre blødninger, faller i bakken og røyskatten får seg et herremåltid. Det er rimelig å anta at det var dette som var bakgrunnen for tiurens paniske flukt som endte på stuegulvet til Torill og Magne Thorleif Moren denne oktoberkvelden i 2011.

Foto: Østlendingen.no

 

Overført betydning

Jeg tok meg bryet og googlet kveldskvisten og aftenkvisten og fant at begge er brukt som tidsangivelse på norsk og svensk, ikke i noe stort omfang, men likevel. Aftenkvisten er brukt på dansk i et visst omfang. Vi kan derfor forsikre om at vi befinner oss i trygt språklig terreng hvis vi skulle utvide vårt repertoar av tidsangivelser fra morgenkvist til både kvelds- og aftenkvist, mens svenskene får være alene om å bruke nattkvist i overført betydning.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mål og mening 8. mars

Buljong

I TV2s OL-sending 16. februar kom en av programlederne til å si at ”senere i løpet vil de fleste av buljong-lagene falle av”. Som vi vet er jo buljong kokekraft av kjøtt, fisk eller grønnsaker. Yngre TV-seere vil kanskje stusse på dette uttrykket, for hva kan vel en langrennsstafett under et OL ha med buljong å gjøre?

Skøyter

Vi må nok langt tilbake i norsk idrettshistorie for å finne forklaringen, til den gamle skøytearenaen Bislett stadion. Hjalmar ”Hjallis” Andersen, Knut ”Kupper’n” Johannessen og senere Per Ivar Moe, Amund Sjøbrænd og Fred Anton Maier, kjempet durabelige kamper om EM- og VM-titler. Det var i en tid da hurtigløp på skøyter var en utendørsidrett, en tid da hurtigløp på skøyter var en norsk spesialitet. På tettpakkede tribuner sto folk og fulgte med på jevne oppgjør runde etter runde. Midtvinters kunne det være kalde timer, og folk kunne av og til ha behov for å ha noe å varme seg på. Samtidig var det vanskelig å rive seg løs fra de nervepirrende oppgjør på isen. Folk benyttet gjerne anledningen til å gå i kiosken og kjøpe seg en varmende buljong når de mindre interessante parene gikk. Disse ”uinteressante” oppgjørene fikk da betegnelsen ”buljongpar”. Det sies at uttrykket ble brukt ved skøytestevner allerede før krigen, men det var nok den legendariske skøytereporteren Knut Bjørnsen som på radio gjorde uttrykket landskjent på 1950-tallet.

Men når Odd-Bjørn Hjelmeset som TV-reporter utvidet bruksområdet for buljong til OL-skisport, lot jeg meg friste til å lunke litt på dette litt spesielt språkhistoriske fenomenet. 

Nye buljongpar

Jeg foretok noen søk på internett for å sjekke om buljongpar for alvor har tatt skrittet fra sport til filologi, og jeg fant noen interessante nye bruksområder. Det er registrert brukt om kjedelige par i selskapslivet, om terrengsykling og om Portugals bidrag til Melodi Grand Prix. Nettutgaven til avisen Nordlys skriver slik om tromsøbandet Cazadores’s opptreden ved Festspillene i Nord-Norge 2013: ”Men bandet har også noen buljongpar av noen låter også.”

Buljongen går til filmen

Det kanskje mest kreative gjenbruk av buljongpar fant jeg i en av Fredriksstad Blads filmanmeldelser. Den gjaldt filmen ”Kill Buljo”, som var en norskprodusert parodi på det amerikanske actioneventyret ”Kill Bill”.

Med terningkast 2 ble filmen slaktet med overskriften ”Buljo(ng)-film”. Med en enkel, liten parentes har anmelderen, koblet filmtittelen til norsk skøytehistorie og gitt filmen et gjesp, mer talende enn terningens toer.

Bislet Special

Avslutningsvis får vi returnere til Bislett stadion. Noen varmet seg nok på andre ting enn buljong også på tribunene på den tiden, og ”Nordre Sving blandede mannskor med orkester” kom i 1969 med ”Bislet Special”, en slager (det var før språket vårt ble beriket med betegnelsen ”låt”) som ble bedre kjent under tittelen ”Litt te me’ no’ godt i”. Dette var også et uttrykk som ble et smilende allemannseie.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mål og mening 22. februar

Magi eller Murphy

Vårt liv kastes ofte mellom motsetninger. Mye av tiden går med til enten å glede seg eller til å grue seg til noe som skal skje. Og uansett hvor mye enkelte av oss prøver, kan vi ikke la være å grue oss.  En dame jeg kjenner får redusert sin livskvalitet i opptil flere måneder etter at hun har bestilt en sydenferie fordi hun er redd for å fly. Likevel begir hun seg gang på gang inn i denne tilværelsen mellom skrekk og lyst.

Fly or not to fly…

Ved noen anledninger har jeg forsøkt å berolige henne med å vise en webside som grafisk demonstrerer hvor mange fly som til enhver tid er på vei fra ett sted til et annet på kloden. ”Tenk deg hvor mange millioner som er der,” sier jeg og peker på den gule skyen av flymaskiner på skjermen. Resultatet av denne trøstekampanjen har så langt bare hatt stikk motsatt effekt. ”Uff er det så mange fly der opp bestandig, da blir jeg jo helt sikker på at vi kommer til å dette ned,” sier hun. ”Ja, men tenk bare på hvor lang tid det er mellom hver flyulykke,” sier jeg, ”og her i landet har det jo ikke skjedd noen stor ulykke siden lille julaften 1972.” ”Uff, er det så lenge siden, da kommer det helt sikker til å skje når vi skal reise,” er svaret jeg får.

Jeg er i ferd med å gi opp, men gjør likevel et siste forsøk. ”Tenker du at det er en slags lovmessighet i dette?” spør jeg, klar til å gi en leksjon på hennes refleksjonsfrekvens.  ”Ja,” sier hun, en tanke ivrigere. ”Men da kan jeg i hvert fall berolige deg,” sier jeg, for det er jo bare noen dager siden det var en ulykke borti Langtvekkistan,” sier jeg. ”Der kan du se,” får jeg høre,” en av Murphys lover sier at jo at ingen ulykke kommer alene. Når en ulykke skjer, kan vi være sikker på at en tilsvarende ulykke skjer kort tid etterpå.”

Jeg gir opp.

Magi

Jeg tror at de aller fleste av oss kjenner igjen hangen til å tenke og handle utfra anelsen om en skjult, magisk lovmessighet, noe som styrer flaks og uflaks. Noen mennesker synes å ha uflaksen på sin side, mens andre er noen fetter Antoner, som alltid kommer ut på den rette siden av alle de sjansespill de havner borti.

En historie gjør krav på å være sann. Det var i 1982 at V6 ble innført i Norge. Spillet var omtalt i radio og på TV. Posten skulle være kommisjonær, og en av bygdas menn ville forhøre seg om dette. Han henvendte seg i luka og fikk en temmelig grundig orientering. Postekspeditøren satte på noen tall og foretok beregning av hvor mye det ville koste å levere inn kupongen.  Kunden takket og gikk, og testkupongen ble liggende på disken. ”Ja,” tenkte ekspeditøren,” jeg kan jo like gjerne levere den inn, - og den gikk selvsagt inn med gevinst.  Hvis den ikke hadde gjort det, ville jo historien vært poengløs, og opplevelsen ville vært glemt. Men nå lever magien videre mer enn tredve år senere.

Fotball

Ikke før adventstid og jul og nyttår er passert, går mange av oss inn i en ny ventetid. Jeg snakker da selvsagt om den lange ventetiden før seriefotballen sparkes i gang igjen. Treningskamper bli analysert , spillerstallen vurdert og treningsopplegget justert, og alt dette blir nøye omtalt i aviser, i supportermiljøer, på kafeer og på gatehjørner. En klok mann(?) skal ha sagt at av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste. Men som Åge Alexandersen synger i en av sine mange glansnummer fra 1980-tallet: ”Fotbaill’n den e’ ruind.”:

Fotballen er rund

Det fins vel knapt noen TV-sport- eller radiosportentusiast som ikke har lyttet til de kloke og innsiktsfulle ordene ”stafett er stafett”, ”cup er cup” og ”fotballen er rund”. Det underliggnede budskapet er at uansett hvor opplagt utfallet av en konkurranse kan synes å være, skjer det nesten alltid noe som var utenkelig på forhånd. Disse flosklene høres nok oftest når våre favorittene feiler. At fotball og ski er ikke matematikk, er en like forslitt sannhet som de nevnte reporterflosklene. 

Magi er smittsomt (Ole Hausner (Bull) (1949 – 1988) in memoriam)

Min gode venn Ole, kalt Ole Bull blant sambygdinger, var en mer enn alminnelig engasjert fotballtrener for bygdas jentelag i fotball. Alle damene lo av Ole Bulls forsøk på finne den magiske nøkkelen til å vinne kampene. Det kunne være alt fra rekkefølgen av nødvendige rutiner og gjøremål før kampen til hvilken lue han måtte ha på seg på sidelinjen, hvilke trylleformler han måtte si til jentene eller hva slags tyggegummi han brukte. Ole hadde en egen evne til å le av seg selv, han så hvor dumt det var, men likevel fikk han alle damene til å følge med på disse magiske triksene.

Også denne historien har en lykkelig slutt. Fotballaget vant Nord-Norge Cup. Nordnorske mestere!! At Ole Bull endelig hadde funnet den magiske nøkkel, er vel heller tvilsomt. Men en ting var alle enige om: Ole var en utmerket trener!.

 

 

La oss fortsatt lytte til den magiske trønderrockeren Åge Alexandersen.

Rotsækk, drible vækk, fotbaill'n den e' ruind

Dårlig spæll, men likevel får vi

Mang ei hærlig, mang ei hærlig,

Mang ei hærlig stund

Vi ønsker hverandre lykke og hell innfor en gru-gledende sesongstart (eller en Syden-ferie). Ole Bull tok sine magiske påfunn på alvor, men lo hjertelig av seg selv. Han var en magisk trenerskikkelse for jentene på laget og en uerstattelig venn for oss andre. La oss lytte til hans vinnende latter.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mål og mening 1. mars

HOKUS POKUS FILIOKUS

Hvor mange av oss er det ikke som har lekt tryllekunstner og servert mystiske besvergelser og magiske formler. En av de aller vanligste er vel ”hokus pokus filiokus”.

Det er vel også temmelig godt kjent denne spenningsoppbyggende reglen av uforståelige ord har røtter tilbake til middelalderen. Magikere, svindlere og omreisende sjarlataner har sannsynligvis brukt det i Norge fra 1600-tallet.

Betydning I

De aller fleste er enige om at hokus pokus er tullelatin, hentet fra den katolske nattverdsliturgien. En sannsynlig forklaring er at det skriver seg fra ordene ”hoc est corpus meum” som er den latinske oversettelsen av Jesu innstiftelsesord: ”dette er mitt legeme”. Våre trylleformler fortsatte med ordet filiokus. Hokus pokus filiokus er sannsynligvis ord sammensatt av minst to deler av den katolske messen. Filiokus kan være hentet fra den delen av den nikenske trosbekjennelse som omhandler Ånden, som utgår fra Faderen og fra Sønnen, ”filioque”. En annnen teori ar at det er en kombinasjon av ”filius”, som betyr sønn og ”corpus”, som er kropp, og da er vi fortsatt i nattverdsliturgien.

Russland

På russisk heter det hokus pokus fili fokus, noe som når trylleopptredenen skjedde på en scene, koblet man det på russisk også sammen med det lydlike ordet ”fokus” (se akkurat her!).

Betydning II

En annen teori har også nattverdsliturgien som referanse, og til prestens magiske seanse knyttet til vinen. I katolsk lære er Kristus konkret til stede i nattverden, og ved vigslingen av brødet og vinen forvandles disse på mystisk vis til Kristi legeme blod. Dette kalles for  transsubstansiasjonen, og når presten da sier ”hoc est poculum”, betyr det helt konkret at ”denne kalk” inneholder  Kristi blod. For at ikke noe av Kristi blod skal gå til spille, er det bare presten som drikker vin, mens menigheten får brød. All den oppskjenkede vinen må drikkes opp, og som en parentes kan det da hevdes at denne kirkelige skikk, også kan være bidragsytende til at mange katolske presters får et alkoholproblem fordi all vinen må inntas. (Vinen tillates ikke å bli hellet tilbake på flasken og heller ikke slås ut) Og når det bare var presten som drikker vinen, kan det bli et høyt forbruk.

Nederland

Det er registrert forskjellige tillegg til de første ordene hokus pokus, og i Nederland er det vanlig å si ”Hokus Pokus Pilatus Pas”, noe som kobler sammen nattverdsliturgi og trosbekjennelse, der det heter ”pint under Pontius Pilatus”

England

Engelske etymologer viser til andre ord på ”liksomlatin”, utviklet i folkedypet på 1600-tallet. Eksempler på dette er ”hocus pocus toutous talontus vade celerita jubes” og ”hax pax max Deus adimax”. Disse reglene er magikernes spottende stemme mot kirkelatinen.

Originalt

Forklaringen som skiller seg mest ut fra ovenstående er det som nevnes i The History of angelsakserne (1799-1805), der ”hocus pocus” antas å være avledet fra "Ochus Bochus", som omtales som en norrøn magiker og demon. Interessant er det da å legge merke til lydlikheten mellom ”Bochus” og ”Bacchus” (vinguden).

Magien og etymologien har det til felles at det fins mange skjulte forbindelser mellom verdener som tilsynelatende har lite med hverandre å gjøre. Men det er spennende å foreta vandringer i disse irrgangene.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mål og mening 15. februar

Drømmen om rikdom

Over hele landet går det historier om rike oppkomlinger, som i sin velstandsrus vil demonstrere sin nyervervede rikdom. Anekdotene blir sannere og sannere dess flere ganger de blir fortalt. Bakgrunnen for den plutselig oppståtte velstand kan være så mangt. Vi har tidligere i spalten fortalt om de to østfoldingene som ville feire seg selv på best mulig måte. De gikk inn på et av hovedstadens flotteste hotell og da kelneren kom, spurte de høy røst: ”Å er’e dyraste dere har?” Kelneren fortalte at hvis de ville starte med en på forrett, kunne han foreslå russisk kaviar. Servitøren ville fortsette, men østfoldingen avbrøt ham tvert. ”Det er greit,” sa han, ”bær inn to tubær!”

Enfoldigheten som demonstreres i denne sannsynlige vandrehistorien, minner oss vel i noen grad om Bør Børson jr., som Rolv Wesenlund gestaltet på scenen og i filmen med samme navn på 1970-tallet. Musikalen er bygd på romanen Bør Børson av Johan Falkberget. Falkberget kom selv fra enkle kår og var nok våken for hvor lett en plutselig suksess og rikdom kan føre til en narraktig forfengelighet.

Berkeley, California

Falkberget har diktet opp stedet Olderdalen som Bør Børsons hjembygd. En teori er at det oppdiktede stedet Olderdalen er valgt som et apropos til Odalen, hvor den foreldreløse gutten Peder Sæther kom fra. Peder (Sæther) Sather (1810 – 1886) var en av de tidlige emigrantene som skaffet seg et stort navn i  USA. Han ble legendarisk og var en av grunnleggerne av det som senere ble University of California, Berkeley, hvor bl.a. kronprins Haakon har studert.

Askeladden

Kanskje er det visjonen om en vei ut av den svarte armoden som har skapt heltefiguren Askeladden, han som vinner prinsessen og halve kongeriket. ”Den amerikanske drømmen” lokket i sin tid hundretusener av nordmenn til å friste lykken i den nye verden. Og utvandringshistorien forteller oss litt om hva som drev så mange til å reise av gårde i full bevisshet om at de kanskje aldri ville møte foreldre og søsken igjen.

Utvandring

I jordbruksdistriktene var utvandring etter hvert den eneste mulighet når gården ikke lenger kunne stykkes opp til nye generasjoner. Derfor var det den rene sveltihjel som tvang hele familier til å bryte opp. Ofte hadde de ikke penger til billetten, og da ble løsningen å reise på ”prepaid tickets”, dvs. slektninger som hadde utvandret tidligere betalte billetten med klausul om at den nyankomne skulle arbeide gratis på gården i flere år. Ordningen hang sammen med at nybyggerne forpliktet seg til å dyrke opp den eiendommen de hadde ervervet.

I gode og dårlige år

I distrikter med næringsliv som var konjunkturavhengig, kunne emigrantstrømmen like gjerne bli stor når det hadde vært gode år. Eksempel på det finner vi langs hele kysten hvor storfiske på Lofoten endelig kunne sette folk i stand til å betale for denne muligheten til å skape et nytt liv for seg og sin familie. Den samme usikre tilværelsen preget også liv og virke i våre sagbruksdistrikter. Også her økte utvandringen som følge av både gode og dårlige år.

Plutselig rikdom

De fiskerne eller sagbruksarbeiderne som aldri lot seg friste til å emigrere, levde nok ut sin rikdomsdrøm på annen måte. På Østlandet kunne det resultere i snarturer til Kristiania hvor de kunne leke storkar på luksuriøse restauranter.  På andre kanter av landet kunne det ta andre former. Det ble fortalt at en kar fra en av bygdene i Troms hadde gjort det stort på Ishavet. Han hadde naturlig nok fantasert i flere måneder om hvordan han skulle feire en svært innbringende sesong. I Tromsø gjorde han veien kort til Samlaget (Vinmonopolet). Breibent gikk han frem til disken og så med oppspilte øyne på den glitrende varebeholdningen før han henvendte seg til den unge ekspeditøren: ” Hei du, gluinnten ,” sa han, ”se te’ å kom dæ i arbeid, pakk’ inn vestvæggen.”

Til Fredrikstad

Etter at Johan Falkberget hadde arbeidet i gruvene på Røros fra han var 7 til han var 27 år, dro han ut av bygda. Etter to år havnet han i Fredrikstad hvor han ble redaktør i Smaalenenes Socialdemokrat, avisen som i dag heter Demokraten. Han beskrev senere dette som sitt motto: “Vi prøvde å gjøre avisen til den rikes ris og den fattiges trøst.” Falkberget ble i Fredrikstad bare i tre måneder, og slik begrunnet han i et brev til en av sine venner sitt korte opphold her: “Ja, for jeg må slutte her og komme meg inn til Kristiania igjen, ellers dør jeg her.”

 Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt