Search Login

Demokraten, 13. juli

Gud og hvermann

”Jeg forteller jo ikke dette til gud og hvermann,” sa en venn til meg for en tid siden. Selvsagt skal jeg ikke  røpe hva han ikke ville ha lagt ut for offentligheten, men jeg vil stoppe litt opp ved uttrykket ”gud og hvermann”. Det brukes jo nettopp slik min venn gjorde det, men hvor gammelt er dette uttrykket og hvor skriver det seg fra? 

Heltedyrkelse

Uttrykket er skapt av Ludvig Holberg. Det ble uttalt første gang i 1724 da Holbergs krigskomedie ”Ulysses von Ithacia” ble satt opp i København for første gang. Med uttrykket ville Holberg bidra til å rive de gamle guder ned fra heltetronen. Ulysses er den romerske versjonen av Odyssevs, og med uttrykket ”gud og hvermann” latterliggjør Holberg den krigsromantikken som er så fremtredende i vår kulturarv fra antikken.

Kjemper

Folk har nok til alle tider latt seg fascinere av fortellingene om kjemper, og vi snakker da ikke om de menn som kjemper om å kåres til Norges eller verdens sterkeste mann. Jeg tenker på de virkelige kjempene i vår litteratur, for eksempel folkeeventyrenes troll og den norrøne, tvekjønnede kjempen Yme. Alle disse kjempefortellingene refererer til førkristen tid, og også Det Gamle Testamente i Bibelen har slike fantastiske historier. Vi skal klokelig la være å kommentere sannhetsgehalten i fortellingen om Kong Og av Basan, som ifølge 5. Mosebok 3,11, hadde en seng som målte 9 x 4 alen, noe som i vårt målesystem tilsvarer 5,7 x 2,5 meter.

Davids kamp mot Goliat

Personlig har jeg mer latt meg rive med av historiene om ”the underdog”, den underlegne, som nedkjemper overmakten. Fra barndommens bibelfortellinger husker jeg hvordan unggutten David ble sendt i kamp mot filisterkjempen Goliat, som i likhet med kong Og skal ha vært over fem meter høy. David bruker slyngen sin og treffer Goliat med en sten som sender kjempen i bakken. ”Davids kamp mot Goliat” er gått inn i vårt språk og blir ofte tatt frem for å beskrive hvordan ”den lille” beseirer en antatt overmakt.

Jeg husker med glede hvordan jeg sammen med en flokk mennesker den 31. august 1960 sto på St. Hansfjellet og så ned på Fredrikstad Stadion og var vitne til at FFK slo Ajax 4-3. Det var Davids kamp mot Goliat.

Kreti og pleti

Dette uttrykket skriver seg også fra Bibelen, og Store Norske Leksikon angir betydningen nettopp til ”gud og hvermann”. Også her møter vi David, nå som jødenes legendariske konge. Hans livgarde skal ha vært så stor som 700 krigere av folkegruppene kretere og pletere. Dødehavsrullene kaller dem keretitter og peletitter, krigerfolk som nettopp var eksperter i bruk av slynger. Det påstås at den dyktigste slyngekasteren kunne treffe et mål som lå opptil 120 m unna, med steiner, og et enda fjernere mål med blykuler. 

Samson og løven

En av tidligere tiders byoriginaler i Fredrikstad elsket å snakke om Samson, en annen av Bibelens helter. Alltid når det ble snakk om sterke menn, (og folk la opp til slik prat når mannen var i nærheten), brøt han inn og avfeide enhver ytterligere diskusjon. Han hadde nå hørt på praten rundt seg, og mast seg opp til høylytt forargelse. Med effektfullt volum og retoriske pauser kom han med sin tirade: ”Sterk sa du?  - Sa du sterk?  - Samson, han var sterk han, han tok løva i henda og flekte ’o i støkker med bara nevane han!” Etter dette utbruddet snudde han seg til folk som sto omkring ham og tilføyde: ”Å skulle den møkaløva bort i henda på kæll’n å gjøra ’a!”

I Dommernes bok 14, 6, står det å lese i noe mer avdempede ordelag: ” Da kom Herrens ånd over ham, og han rev løven i stykker med bare nevene, som om han rev et kje.”

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Demokraten, innlegg 6. juli

Evakuering

Det var i aprildagene i 1940. Krigen hadde kommet til Norge, og hele familien hadde reist til Solli og tatt inn hos slektninger der, åtte mennesker i et lite bryggerhus. Og det er derfor ikke rart at flyalarmen og flyduren kastet alvoret inn over forsamlingen. Da flyene plutselig hørtes ut som om de hadde kurs rett mot huset, kastet alle seg som på et gitt signal ned på gulvet. Og plassen var ikke større enn at de bokstavelig talt havnet på hverandre, hulter til bulter i en eneste stor klynge. Bestefar var den som først kom til seg selv. Han tittet villrådig omkring seg og sa: ”Hvor er han Marius hen’æ?”  Ingen svarte, men plutselig pep det under bestefar. Han lå oppå onkel Marius.

Hulter til bulter

Dette er ett av flere uttrykk som stammer fra nedertysk (plattysk), som er en variant av det tyske språket som har sitt hovedområde i Nord-Tyskland og Nederland. Slike ordpar er som oftest ikke annet enn stilistiske perler i språket: spott og spe, rubb og stubb, hulter til bulter, til punkt og prikke. Flere av ordparene er sammenstillinger av ord som enten betyr det samme, som spott/spe og punkt/prikk(e), mens andre rimer på hverandre: hulter/bulter og rubb/stubb. Hvis vi lurer på hvorfor det norske uttrykket har ”til” og ikke ”og”, kan vi vise til at det på nedertysk heter hulter te bulter. Vi er jo velkjent med at flere norske dialekter sier ”te” selv om det på normert språk heter ”til”,

som en av våre mange tanter, denne gangen tante Synnøve, når hun inviterte på en kopp kaffe: ”Værsågo’, drikk kaffe, men vi har’nte no’ te”

Holterdiepolter

På sydhøytysk/ heter det ”Holterdiepolter”. Vi ser straks slektskapet med broderspråket i nord, men mens vi vanskelig kan finne betydningen av hvert av de to ordene i det nedertyske uttrykket, finner vi at ”Polter” betyr ”vedhaug” (Holzstoß) og da aner vi et kjent mønster med to ord som betyr omtrent det samme: Holt(er) og Polter, som begge betyr ”vedhaug”, noe vi ganske enkelt kan forbinde med ”hulter til bulter”.

Når vi betrakter dette uttrykket i de forskjellige former, ser vi at lånene har gått på kryss og tvers (!) av både språkgrenser og landegrenser. Vårt innlån kan tenkes å ha kommet med den utstrakte handelen mellom spesielt Nederland og Norge. Straks vi forfølger uttrykket over havet mot vest, ser vi at linjene er noe mer uklare.

Berg og dalbane, Beatles og Charles Manson

På engelsk er ”helter skelter” et ordpar som rimer på samme måte som hulter til bulter, og det kan brukes med samme betydning: kaos, uorden. Av en eller annen grunn kan helter-skelter også bety ”spiralformet rutsjebane”, og som i Beatles’ første hardrockelåt Helter-Skelter: ”Berg og dalbane”: ” When I get to the bottom I go back to the top of the slide Where I stop and I turn and then I go for a ride Till I get to the bottom and I see you again, yeh, yeh yeh”. Den amerikanske massemorderen Charles Manson tolket denne Beatleslåten i LSD-rus og så i teksten en profeti om en rasekrig der han sammen med ”familien” ville ”komme ”back to the top” og sparke de svarte tilbake til bomullsmarkene, hvor de hører hjemme”

Nelson Mandela

Den mest aktuelle bruken av uttrykket helter-skelter får vi fra observatører i Sør-Afrika, som frykter ”helter-skelter” når nasjonalhelten Nelson Mandela faller fra. Mange frykter da at den svarte befolkningen vil hevne mange generasjoners undertrykkelse.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Demokraten, innlegg 22. juni

Jag är nyfiken svensk
I 1967 var ordet "nyfiken" ofte å høre i Norge. Ordet er svensk og betyr selvsagt "nysgjerrig". Tidfestelsen 1967 er udiskutabel fordi den svenske filmregissøren Vilgot Sjöman nettopp dette året kom med filmen "Jag är nyfiken gul". I Norge ble filmen forbudt, og derfor dro nordmenn over grensen for å se filmen, som nettopp derfor beholdt den svenske tittelen i folks bevissthet. Det svenske ordet "nyfiken" ble altså et svensk/norsk felleseie, spesielt for nysgjerrige ungdommer. Filmen ble en kultfilm, sammen med oppfølgeren, "Jag är nyfiken blå".

Jeg er nyfiken norsk
En del østfoldinger bruker ordet nyfiken(t) med en annen betydning, nemlig "fint" med en underforstått sammenheng: "uventet", eller "nytt og spennende". Jeg har møtt mennesker som forteller at de på det nærmeste blir latterliggjort når de bruker ordet med denne betydningen. Den logiske sammenhengen er at ordet nyfiken på nynorsk også kan bety "uventa, men gildt" jf. Nynorskordboka.

Mer svensk
"Ta det lækkert," pleide min bestefar å si. Det han mente å uttrykke, var "ta det forsiktig (så det ikke knuses, ødelegges)." Denne betydningen av lekkert har jeg svært sjelden vært borte i. Lekker betyr jo normalt delikat, smakfull. Men den nevnte, smalere betydningen av ordet finnes det spor av på svensk. I Svenska Akademiens Ordbok kan "läcker" og "läckerhändt" bety "ömtålig" og "som handskas varsamt". Det er tydelig at Østfold er et grensefylke.

Trøndelag
I desember måned for mange år siden år var det en bølge av nydannede ord og uttrykk som rullet over landet. Det var forunderlig å høre hvordan folk fra alle dialektområder og sosiale lag begynte å snakke en merkelig blanding av trøndersk og engelsk.
Jeg tenker på "The Julekalender" med blant annet "bærre lækkert, bob bob og støveldance". Her betyr "bærre lækkert" rett og slett "flott" eller "fint". Noen av ordene og uttrykkene fra denne serien høres fortsatt, nesten tyve år senere. Denne bølgen er på sitt vis temmelig enestående fordi trøndersk ble en massebevegelse. Det viser hvor sterkt medium fjernsynet er. Og det er klart at mer enn tre ukers teppebombing midt i det norske folks mest TV-aktive tid hadde sin virkning. Selv om det er langt til Trøndelag, er det kort vei til fjernkontrollen.

Ord og uttrykk på overtid
Det er ofte vanskelig å bestemme når og hvor slike landeplager av ord og uttrykk oppstår. Jeg tror at det svært ofte skjer når personer i en toneangivende gruppe eller personer med høy status tar i bruk ord, uttrykk og metaforer i møte med et mer eller mindre veldefinert publikum.
La meg ta noen få eksempler på forslitte ord og uttrykk med kjent opphav:
Cup er cup Jon Herwig Carlsen
Bærekraftig utvikling Gro Harlem Brundtland
Best uten ball Egil "Drillo" Olsen
Nu går alt så meget bedre Trolig KLM, (ikke Kåre Willoch, selv om de fleste tror det)

En drilloisme
Noen av disse uttrykkene har språklige sider som jeg finner mer interessante enn andre.
I den perioden da Drillo hadde sine største suksesser med landslaget, fikk han hele befolkningen til å adoptere uttrykket "ikke veldig", som etter min mening er en språklig bastard. Drillo sa: "Jeg er ikke veldig imponert," eller "vi spelte ikke veldig bra". Nå er disse setningskonstruksjonene så veletablert at ingen lenger tenker over at det er rene "drilloismer". Hva vi sa tidligere? "Jeg er ikke så imponert" eller "jeg er ikke så veldig imponert" og "vi spelte ikke så bra" eller "vi spelte ikke så veldig bra." Forskjellen ligger altså i det lille ordet "så". – Den nakne konstruksjonen "ikke veldig," er en drilloisme.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Demokraten innlegg 29. juni

Fra forrige uke

Under overskriften ”Ord og uttrykk på overtid” hadde jeg gjort meg skyldig i en faktafeil.  ”Cup er cup” er selvsagt et sitat av Arne Scheie. På Facebook utlovte jeg en ”finn feilen-konkurranse” med premie til en uttrukket innsender. Premien var boka ”Arvegods” og vinneren ble Karin Wiik, varaordfører i Rendalen kommune. Karin Wiik opplyser ellers at ”Nu går alt så meget bedre” er et sitat av Henrik Scheele i programmet ”Nikkerne”. Her spriker kildene, og jeg er ikke i stand til å bekrefte det ene eller andre, men Henrik Scheele er jo et fremragende alternativ, all den stund han jo var født i Fredrikstad.

Minst ett og et halvt poeng til Karin Wiik, (men bare én avsendt bok).

 

Babbel

”Å er’e du bablær om?” fikk jeg høre for en tid siden, midt i en hyggelig samtale mellom venner. Det var et utslag av ganske vennligsinnet mobbing, men det ga meg en kjærkommen anledning til litt ettertenksomhet midt oppi alt babbel. Det er jo av og til at en ”setter hue’ i fri og lar kjeften gå,” for å bruke et talende(!) uttrykk. Men som Askeladden tenker jeg som så at ”jeg har slikt å føre, jeg har slikt å gjøre, så fører jeg vel den!” Og så plukket jeg opp ordet og puttet det i skreppa. Hvilket ord? Bable selvfølgelig.

Bable

Dette er et ord som uten videre fører oss rett inn i verdenshistorien, bibelhistorien og den amerikanske slavehandelen. Den babylonske kongen Nebukadnesar II, som i år 597 f. Kr. hadde erobret Jerusalem, rev noen år senere ned tempelet og tok store deler av befolkningen i Judea til fange og førte dem til Babylon. Babel er det hebraiske ordet for Babylon. Og det er nettopp i den hebraiske historien vi må lete for å finne sammenhengen med min ”babling”.

 

Nebukadnesar den store

Da Nebukadnesar kom tilbake etter sitt vellykkede felttog, satte han i gang store byggearbeider. Arbeidere hadde han nok av, flere folkeslag var nedkjempet og brakt til Babylon. Blant annet satte den mektige kongen i gang å bygge et pyramideformet tårn av enorme dimensjoner. Nebukadnesar den store ville på denne måten sammenligne seg med de egyptiske faraoene. Det monumentale tempelet i Jerusalem hadde også falt for hans krigerhånd.

Babels tårn

Denne trappepyramiden var omtrent 100 meter høy. Byggverket og ikke minst byggeprosessen danner bakgrunn for jødenes fortelling, slik det kan leses i 1. Mosebok. Her fortelles det at menneskene ville lage et byggverk som skulle nå helt opp til himmelen. Til å begynne med snakket alle menneskene samme språk, men Gud likte ikke deres hovmod, og derfor ga han dem forskjellige språk slik at de til sist ikke kunne forstå hverandre. Dette førte altså til en ”babelsk forvirring”, der menneskenes tale hørtes ut som meningsløs babling. Uforståelig tale eller babbel er altså en arv fra krigerkongen Nebukadnesars stormannsgalskap.

Babbel - tungetale

Vi har nettopp hatt pinse, og det bringer tanken videre til fortellingen om hvordan Gud igjen ga menneskene evne til å tyde det som av mange oppfattes som babbel, altså som uforståelig tale. At dette skjedde nettopp i pinsen bringer tankene inn på den bevegelse som fremfor noen har holdt på tradisjonen med tungetale, nemlig pinsebevegelsen. Og på slutten av ukens spalte drar vi til Jamaica, hvor den underlige religiøst-/kulturelle bevegelsen Rastafari oppsto på 1930-tallet. Reggaemusikken er vel det vi først og fremst forbinder med Rastafari. Bevegelsen sies å ha noe av sitt utspring i nettopp i pinsebevegelsen.

Boney M, Rastafari og kong David

Mange vil fortsatt huske Boney Ms coverversjon av ”Rivers of Babylon. Det var opprinnelig en rastafarisang, skrevet og innspilt av Brent Dowe og Trevor McNaughton.

Den stadig repeterende linje er ”By the rivers of Babylon, where we sat down, ye-eah we wept when we remembered Zion”. Dette er første vers i salme 137 i Bibelen. Rastafariene på Jamaica bruker Bibelens fortellinger som bilde på egen skjebne, bortført fra Afrika for å leve i slaveri. Deres Sion er Etiopia og deres konge er Haile Selassie I.  

Jeg elsker digresjoner, og så langt brakte mitt babbel meg, til ”Babels elver hvor vi satt og gråt når vi tenkte på Sion.”

 

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Demokraten, innlegg 15. juni

Tellelig og utellelig

I forrige ukes spalte berørte vi forskjellen mellom begrepene ”mange makrellær” og ”mye makrell”. Dette dreier seg om tellelige og ikke-tellelige substantiv. Noen ord kan ikke telles, som for eksempel ”kjøtt” og ”snakk”, ”vær” og mange andre. En kan jo ikke snakke om to kjøtter eller mange snakker. ”Vær” i meteorologisk forstand er altså også et slik ord, selv om ”uvær” kan telles. Noen ord kan være både tellelige og utellelige, men med forskjellig betydning, for eksempel ”folk”. ”Mye folk” vil si en ansamling av mange individer, mens ”mange folk” normalt betyr mange nasjoner eller befolkningsgrupper. Når mange kvinnfolk var samlet på ett brett hjemme, pleide pappa humoristisk å bruke en utellelig form: ”Her var det mye kjærring,” kunne han si.

 

Tilbake til makrellen

For så vidt er ikke fiskesorten makrell spesiell i ovennevnt forstand, men kanskje opplevde jeg et visst barnslig preg over voksne mennesker som var opptatt av å telle hvor mange fisker de hadde fått på en fisketur. De mer vante fiskerne uttrykte seg gjerne i utelleligheter,”mye” eller ”et tjau” makrell. Et tjau vil si tyve, men i praksis et tyvetalls, ca tyve eller noen-og-tyve. Et litt morsomt apropos er at denne mengdesangivelse er umulig i ”den nye” tellemåten (innført for temmelig nøyaktig 62 år siden (sic)). Fra 1. Juli 1951 ble vi i offisiell sammenheng frarøvet denne uttrykksmuligheten. Det går jo ikke an å si ”tjue-noen” eller ”tjue-par” der vi tidligere sa ”noen-og-tyve” eller ”et-par-og tyve”. Men noen av oss har likevel trassig holdt oss til tallenes omtrentligheter.

 

Nam eller æsj

Makrellen hører til sommerens gourmet-gleder, i hvert fall for vår landsdels vedkommende. I Nord-Norge er skepsisen stor til denne fisken, det kan ha sammenheng med at makrellen tradisjonelt har hatt andre bruksområder. Da jeg en gang kom til å fortelle om sommerens makrellfrokoster etter tidlige fisketurer på Krogstadfjorden, utbrøt en av mine nordnorske studiekamerater: ”Du et no væl ikkje agn!” For ham var makrell ensbetydende med agn til linefiske.

 

Uttalevarianter

I mitt sommerparadis hadde makrell to uttalevarianter. Jeg sier ’makkrell med kort a-lyd og tradisjonelt trykk på første stavelse, mens flere av mine sommervenner på Saltnes sa ’ma:krill, også med trykk på første stavelse, men med lang a-lyd og med i-lyd i siste stavelse. Det er verd å merke seg at dette utvilsomt er en svensk uttalevariant. Sørlendingene er tro mot den offisielle uttale med trykksterk sistestavelse, altså ma’krell. At denne fisken er like populær på Sørlandet som her i Østfold blir bekreftet av at fotballaget Starts favorittspill kalles for makrellfotball, - en aldeles barokk ordkonstruksjon!

 

Hest

En temmelig uvelkommen gjest på sommerens fisketurer er hestemakrellen. Dette er en ganske pen og sølvblank benfisk, men den anses normalt som uspiselig og blir kastet over bord med det samme. ”Æsj, en hest,” sa vi og kastet fisken over bord. Til og med måkene er skeptiske til denne fiskeretten.

 

Hesteferdigheter

En av spaltens lesere, Tor Inge Berger, bidrar med en god skrøne på tampen av ukas spalte: Det var i den tiden at arbeidsløsheten førte til utvandring til Amerika, og mange eventyrlystne ungdommer fra vårt distrikt havnet naturlig nok også i  Canada, hvor de prøvde lykken i de store tømmerskogene. Han Ola hadde returnert til Gamlelandet og sto midt i ungdomsflokken og la ut om alt han hadde opplevd. Beruset som han ble av tilhørernes åpenlyse forslukenhet på spennende eventyr, lot han seg som alle gode fortellere rive med av egen fantasi.  Opplevde du mye rart der borte, spurte guttungene. En pause. - En dag da jeg kjørte med to hester foran tømmerlasset, møtte jeg to bjørner. Ny lang pause.  – Hva gjorde du da, kom det fra guttene. – Jeg klatra opp i et tre, svarte Ola. – Ja, men hestene da, Ola? – De klatra opp i et annet tre….. Det ble lenge stille. Så sier en guttunge: Klatra hestane? Ola formelig knuste spørreren med blikket. - Å skulle døm gjøra da, trudde du? sa Canada-fareren.

Merkn.:

Anekdoten er noe nedkortet/tilpasset uten at dette ble forelagt innsenderen for godkjenning før trykking. Dette beklager jeg. Det beskrevne foregikk utenfor tobakksbutikken nederst i Tunebakken, og fortelleren var Ola Island.

 

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt