Search Login

Demokraten, innlegg 30. november

Vi går i svart denne uken. Uttrykket ”gå i svart” betyr ikke nødvendigvis at man har kledd seg i svarte klær, selv om uttrykket avgjort kan ha denne betydningen. Men ”å gå i svart” kan være ensbetydende med at det svartner for en, dvs at en får et illebefinnende eller at en kan miste besinnelsen. Ikke noen av disse betydningene er dekkende for dagens spalte. Det betyr rett og slett at vi skal konsentrere oss om forekomsten av ”svart” i vårt ordforråd og vår minneverden.

Sorte Dame

I generasjoner har det over store deler av landet versert skrekkhistorier om farlige personer som gjemmer seg i mørket under trapper og senger, bak busker og trær og på loft og i kjellere. Og det var jo ikke trygt å gå langs veiene heller, for her lurte ”Sorte Dame”. Fortellingene og forestillingene om sorte dame går tilbake til 1920-tallet. Noen kilder sier at det var et nesten to meter høyt mordlystent kvinnfolk som flere ganger var blitt sett i i mørke smug og i nærheten av kirkegården. På en teaterscene i hovedstaden hendte det at lyset i salen gikk og plutelig kom ”Den Sorte Dame” svevende inn på scenen. Hun ga fra seg et uhyggelig skrik, og publikum bele lammet av skrekk. Men kort tid deretter begynte hun å synge, og sangerinnen Esther Helene Briesmeisters ble gjenkjent.

Til scenen igjen

I mine guttedager ble det fortalt at ”Sorte Dame” var en voksen mann som var utkledd som dame og gjorde boligstrøkene rundt Fredrikstad utrygge for barn og voksne, både menn og kvinner. Det er jo alminnelig kjent, ikke minst i vår yngste aldersgruppe, at ”Sorte Dame” igjen har gått til scenen. Jeg tenker selvsagt på at kaptein Sabeltanns sjørøverskute har navnet ”Sorte Dame”, og det er vel ikke utenkelig at Fredrikstad-kunstneren har fått ideen til dette fra sin egen barndoms skrekkhistorier om ”Den Sorte Dame”.

Sorte Mand

Fra min barndom husker jeg også Sorte Mand, som er en type sigarer. Dette var, sammen med ”Almanakk for Norge” den årvisse gaven til bestefar. Når jeg sier navnet ”Sorte Mand” inni meg, uttaler jeg det med tydelig r-lyd slik bestefar gjorde. Og da han hadde tent sigaren, sa de som kom inn i stua: ”Å, det lukter fin mann her!” Utenpå sigaresken var det avbildet en svart byste av et mannshode. Det var den romerske hærføreren Scipio Africanus. Opprinnelig ble dette sigarmerket markedsført under navnet Scipio. Men ble varemerket ble endret til ”Sorte Mand” i 1919, etter å ha vært i handelen i fire år.

Det kan nevnes at også ”Den Sorte Mann” er gått til scenen i Tjuttaviga, ensbetydende med Sabeltann selv, som er den uovervinnelige, steget opp av havet.

Svarteper

De fleste av oss husker nok kortspillet Svarteper, der spillet gikk ut på å ikke bli sittende igjen nettopp med Svarteper-kortet til slutt. Man prøvde med alle midler å få byttet bort dette kortet. For alle som kjenner spiller, er språkbildet ”Å sitte igjen med Svarteper” ganske selvforklarende. I overført betydning vil det rett og slett si at en med alle tenkelige midler forsøker å plassere ansvaret for at noe gikk galt på noen andre enn seg selv.  Svarteper er egentlig et symbol på Djevelen, i en vanlig kortstokk vil det si spar knekt.

Blackjack

Black Jack eller tjueett et spill som er svært vanlig som pengespill i de fleste casinoer verden over. Fordi spillet har gått under betegnelsen tjueett siden først på 1900-tallet, kan vi gå ut fra at vi har hentet det fra Sverige, rett og slett fordi ”den nye tellemåten” kom langt senere.

Black Jack

Blackjack kan ha fått navnet fra en av to mulige amerikanske kjendiser, enten general John Joseph Persing eller cowboy Thomas E. Ketchum. Begge hadde tilnavnet Black Jack. De var født med bare tre års mellomrom, men deres livsløp og anseelse var vidt forskjellige. Persing døde som høyt dekorert krigshelt 87 år gammel, mens Ketchum ble tidlig en fryktet kriminell og ble henrettet ved henging 37 år gammel.

Den alminnelige amerikaner gikk nok i svart, - i reaksjon på begges livsløp. Om enn i ulik betydning av begrepet.

 

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Demokraten, innlegg 23. november

Regler og tungegymnastikk

Jeg antar at mange gjenkjenner de spesielle reglene som hadde funksjon som ren tungegymnastikk. Eksempler på disse er: Ibsens ripsbusker og andre buskvekster, og djerv dvergbjerk. Poenget var å gjenta reglene flere ganger, gjerne så fort vi klarte uten å snuble i de mange artikulasjonshindrene. Vi barna konkurrerte med de voksne, og det var om å gjøre å kunne si regla minst tre ganger etter hverandre uten å snuble.

Vår djerve tante

En av mine elskelige tanter, tante Ester denne gang, ville ved ett tilfelle prøve seg på djerv dvergbjerk, noe som førte til stor munterhet i familiekretsen. Hun gikk hardt ut med: ”djerv dvergbjerk,” men allerede ved første repetisjon stoppet det fullstendig opp. Med stramme lepper og stirrende, konsentrerte øyne stotret hun: ”dævr…  bjævv…, derjv bjergverk”. Jo mer vi ungene lo, dess ivrigere ble tante på å mestre utfordringen. Leken anbefales i generasjonsblandede selskap!

Gåtefull regle

En regle skilte seg ut fra alle øvrige regler, og jeg er spent på om noen andre kjenner denne: Silke-Shang-Shang-Tara-Mata-Kokerikofarget-Konstantinopolitanerinne-Kloster-Portnerske. Vi øvde oss på denne, og kunne sitere den tre ganger etter hverandre på 15 sekunder. Bare prøv det, og se om du klarer å slå min rekord.

Silke Shang Shang

Hvert av leddene i denne reglen synes å ha en slags mening. Den kinesiske byen Chang’ien var starten på det som kalles silkeveien. Denne handelsveien ble etablert ca år 100 f.Kr. Silke fra kina representerer en formidabel suksesshistorie. Det kan påvises spunnet silke allerede for 3-4000 år siden i Shangdynastiet (ca 1550-1045 f.Kr.).

Tara Mata

Etter Vasco da Gamas oppdagelsesreiser 1270-92 ble også India en del av den handelsveien som etter hvert avløste karavanetrafikken med skipstrafikk. I India ble det også en betydelig silkeproduksjon, med produkter av høy kvalitet. Den amerikanske kvinnen Laura Pratt (1900-1971) fra San Francisco reiste til India og ble en del av den indiske yogi Paramahansa Yoganandas følgesvenner. Hun tok sitt åndelige nevn Tara Mata. Begge flyttet etter hvert til USA og introduserte østerlandsk meditasjon for millioner av mennesker i den vestlige verden. Tara Mata var den øverste åndelige leder for klosteret hun grunnla. Hun er flere steder fotografert i sin sari av indisk silke.

Kokerikofarget

Kokeriko eller Coquericot er den franske notasjon av hanegal (kykeliky). Coquericot er også forbundet med valmuen, som har samme farge som den røde hanekammen.

Konstantinopolitanerinne

Silkeveien startet som nevnt i Chang (Xian) og endte i Konstantinopel.

Klosterportnerske

Dette kan ha sammenheng med at Tara Mata var overhode i sitt kloster. Det siste gåtefulle er portnersken, men min teori kan være at Tara Mata var en portnerske for sin åndelige retning i den vestlige verden. La meg til slutt understreke at den logiske sammenhengen mellom barnereglen og de historiske linjene helt og holdent er resultat av mine spekulative letinger etter spor langs Silkeveien.

Prøv så å si, fort eller langsomt: Silke-Shang-Shang-Tara-Mata-Kokerikofarget-Konstantinopolitanerinne-Kloster-Portnerske. Lykke til.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Demokraten, innlegg 9. november

Navn og tall

En av mine mange onkler het Thorleif, i det minste har jeg trodd at det var hans døpenavn, men for noen uker siden møtte jeg en dame som kunne fortelle meg noe som endret min kunnskap om min inngiftede onkel. ”Nei, nå skal du høre,” sa hun, ”hans rette navn var Tollef.” Da jeg smilte litt tvilende til dette, fortalte hun med stor troverdighet at onkel Thorleif var det tolvte barnet i søskenflokken. ”Derav navnet Tollef,” forklarte hun.

Mer av tallenes tale

Som en parallell til denne korrigerte biten av vår privatsfære, kan vi nevne en annen tallrik Fredrikstad-familie. Familien Madsen har gjennom generasjoner skrevet sitt navn inn i byens musikkliv. Hans Madsen og hans syv sønner var ensbetydende med ”Madsens Orkester”. Dette hadde sin storhetstid på 1920 – 30-tallet. Den yngste sønnen var født i 1914, ni år etter at Norge hadde fått sin selvstendighet. Han fikk navnet Håkon fordi han var ”den syvende”. Både han og brødrene Sverre, Erik og Gunnar hadde musikken som profesjon hele livet.  

Fra arkivene

Det er antakelig flere blant oss som går med noen skjulte tallkoder knyttet til navnet sitt. Lærer Arne Langseth gransket på midten av forrige århundre landets kirkebøker, militære ruller og andre kilder, på jakt etter originale og selvforklarende navn. Noen av navnene var knyttet til tall.

En gutt ble kalt Tomas, og en muntlig kilde opplyste at han var oppkalt etter sine bestefedre. Langseth sjekket dette i kirkebøkene. Det viste seg at begge bestefedrene het Mads, - altså ”to mads”. 

Et pikebarn fikk det originale navnet ”Anna Trejula”. Hun var født på natten mellom annen og tredje juledag.

Telleleker

I vår barndom lærte vi en regle som var spunnet omkring tallene fra en til tjue. Det er jo vanlig at slike muntlig overlevert gods får ulike versjoner,  og med verdifull hjelp fra Heidi Marie Hansen håper jeg å treffe andre leseres erindringer om barndommens tallmagi:

Det var en mann som det var god to i - han var hard som tre og ville aldri fire. Han hadde fem brødre, sjæl var han den sjette. Han het Syver Ottesen og bodde ved Nilen. Somme ti'er satt han ved elve-bredden og så på tollerne, men det ble litt trettende i lengden. Hans fjortende sønn fylte femten den sekstende, men det gav han sytten i for han hadde sotti atten ganger på nr. 19 for tjueri!

”Telleregle for sure barn”

Vi aner nok en oppdragersk pekefinger bak den neste ordleken:

Elleve, troll, gretten, furten, femten

Å telle er å eie

Alf Prøysen virkeliggjør tellingens skjulte makt gjennom historien om ”Geitekillingen som kunne telle til ti”. ”Nei, han teller oss,” protesterte alle dyrene. Å telle er å dominere, å ha makten over. Fra skoleliv, militærvesen og samfunnets mange registere har vi erfart at vi er fanget, tellet og eid. Vi går snart inn i tiden da vi igjen får høre historien om keiser Augustus og hans håndgangne mann Qvirinius i verdenshistoriens mest kjente folketelling. Allerede for to tusen år siden handlet det hele om makt.

Elling

Ellinga, vellinga

Vat'lands-guten,

slo til kjerringa

midt på truten.

Det skal du ha

ditt stygge troll

bare for’u ikke

kunne telle til tolv

1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6 - 7 - 8 - 9 - 10 - 11 – 12

Og med siste tall i ukens elling er vi tilbake til vår nyoppdagede slektning, - onkel Tollef.

 

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Demokraten, innlegg 16. november

Fra arkivet

I forbindelse med at vi for noen uker siden skrev om forsterkninger, som ille (ille bra), bæl- (bælgodt), fikk vi et innspill fra en leser på Hadeland. Han etterlyste en forklaring på det forsterkende ordet ”jøtt” (jøtt pen) i sin dialekt. Teorien var at det kanskje kunne ha sammenheng med jøtul/jotun, som begge står for mytologiske kjemper, altså noe som tilsvarer kjempe- (kjempepen).

Ivar Aasen

Et mer dokumenterbart språklig spor finner vi i Ivar Aasens ”Norsk Ordbok”. Jøtt er avledet av ordet ljot, som betyr stygg. Ordet har nær forbindelse med begrepet den ljote, som er et annet ord for djevelen, altså fanden eller styggen. Dette bringer oss tilbake til det som kan betegnes som normalspråk, der vi har flere forsterkende ord som går på stygg, ille, bæl og ord avledet av djevel, jævlig, jækla, etc. Vår Hadelands-kontakt synes å kunne velge mellom ulike forklaringer på jøtt bra, jøtt pen, etc.

Djevel og Gud

Vi synes altså å ha et ganske rikholdig utvalg av djevel- og gudsbeslektede forsterkninger i språket. Når disse fra gammelt av er regulert bort fra det som før het ”dannet dagligtale”, og som vi i dag kaller normaltalemål, har det utvilsomt sammenheng med at alle slike uttrykk havner i kategorien banning/sverging. Uttrykk som innebærer at en tar høyere eller lavere makter til inntekt for eller som vitne på sannhetsgehalten i ens uttalelser har klare forbindelser både til religiøse og til juridiske forhold.

Må vi banne?

Noen mener at vi mennesker har et naturlig behov for å gi et ekstra følelsesladet trøkk når vi treffer tommelen i stedet for spikeren eller for å gi uttrykk for andre eksplosive følelsesreaksjoner. Mange vil huske at barnepsykologen Magne Raundalen vakte både oppsikt og harme da han for en del år siden ga uttrykk for at barn burde få banne i barnehagen.

Ikke banne på TV

Selv om bannetabuene er i ferd med å blekne i noen miljøer, kan vi slå fast at restriksjonene i praksis lever i beste velgående. I fjernsynet kan vi nesten daglig høre intervjuobjekter drive offentlig selvsensur når de har vært for friske i språket, ”uff, nei, unnskyld, jeg skal ikke banne på TV.”

Språklige omgåelser

Fordi vi historisk, kulturelt og pedagogisk støter på så mange ”røde trekanter” i vår daglige omgang med språklige forsterkninger, har det gjennom flere generasjoner oppstått en imponerende rekke av språklige omgåelser eller omskrivninger. La oss se på et lite utvalg:

Herre (=hælle), Hælle, hælle dussen, (=Herre Gud), hælle måne, herre min hatt, herre mann, herr…jedalen, hersens,

Gud, Gu..ri, Gurimalla, Guu..bben Noa, gulle meg,

Fader, faderullan,

Fanden, fy farao, faa..bian, farsken, faken,

Gi blanke(!) fanden, gi blaffen

Dansk vinter

Det blir fortalt at den danske dikterpresten Kaj Munk en råkald vintermorgen i det lille tettstedet Vedersø, gikk forbi en av sine sognebørn som sto og slet med å få start på sin lille lastebil. Dette hendte på en tid da man enda hadde sveiv som et nyttig hjelpemiddel på de fleste biler. Nå sto denne mannen og sveivet og sveivet uten å få start. Og det sto ikke til å nekte at jo mer han slet jo tettere falt edene. Presten stoppet og iakttok mannens strev og besvergelser, som alle henvendte seg til Mørkets Fyrste og hans hjemsted. ”Tror du virkelig, at han du nu råber på vil vove sig ud i denne kolde morgen blot for at hjælpe dig? ” spurte Kaj Munk. Dette var jo en humoristisk og ganske mild irettesettelse, men mannen lyttet til sin sogneprest og tok på nytt fatt i sveiven og sa: ”Nu, så i Jesu navn da!” Og dermed startet bilen. ”Det var som Fanden,” sa Kaj Munk.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Demokraten, 2. november

Tall
For et par uker siden gjorde vi et poeng av et sitat som knyttes opp til tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik : "Jeg har sagt det tusen ganger før, men nå sier jeg det for tredje og siste gang." Hvis vi ser litt på tallene i sitatet, nærmer vi oss noe interessant. Både tusen og tre er tall som kan sies å ha en viss magi i vår kultur.

Tusen
Dette tallet er ofte ensbetydende med mange eller utallige. Vi snakker om en tusenkunstner, tusen ting å tenke på, tusenfryd, tusen takk, Rema 1000 (?) tusenben og mange flere. Fra en industribygd nordpå husker jeg at det ble bygd en funksjonærbolig med mange boenheter. Den ble ganske fort kalt for "Tusenhjem" på folkemunne.

Mystikk og vitenskap
Tallet tusen er jo et ektefødt barn av titallsystemet. (10x10x10, altså 10 i tredje(!) potens) Denne måten å regne på forutsetter tallet null. Null regnes som en av verdens største matematiske oppfinnelser. Ifølge Store Norske Leksikon ble nullen innført i babylonsk matematikk ca år 300 f.Kr. Det underlige er at på dette tidspunkt var jødenes babylonske fangenskap for lengst slutt. Likevel ser vi at jødisk tallmystikk opererer med tallet tusen som som symbol på "uendelig" flere steder i Det Gamle Testamentet. Men vi finner tallet tusen igjen også i den islamske kulturkrets, tenk bare på Tusen og en natt (utallige pluss en)

Hellige tall
Bibelens Job blir først og fremst forbundet med smerte og lidelse. Men vi leser at før han gikk i kamp med djevelen, var han beskrevet som den rikeste av Østens barn. Det er interessant å legge merke til hvordan beretningen kombinerer de hellige tall 3 (Guds tall) og 7 (fullkommenhetens tall) med uendelighetstallet 1000. Han fikk syv sønner og tre døtre, og han eide syv tusen får og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre aseninner.

Tallet tre i Bibelen
Også dette tallet er som nevnt nært knyttet til religion og mystikk. Fra kristen tradisjon er det naturlig å hente frem treenigheten, Jesus sto opp på den tredje dag, tre kors på Golgata, Jonas var tre dager i hvalfiskens buk.

Folklore
Fra folkediktningen kan vi nevne tre brødre, tre prinsesser, tre troll, troll med tre hoder, valg mellom tre ting, "Tre nøtter til Askepott, tre torsdagsnetter på rad og de tre bukkene Bruse.

Tre i kultur og samfunn
Vi er så vant til å tenke i tallet tre at vi bevisst eller ubevisst organiserer tilværelsen i tre komponenter, avdelinger. I retorikken går tre igjen som et tydelig mønster. En tale deles i tre, innledning, hoveddel (i tre deler), avslutning. Vi tenker livet i tre faser: barn, voksen, gammel. Verden omkring oss: hav, himmel og jord. Er vi våkne for fenomenet, vil vi finne utallige flere eksempler, både på tre og på tusen.

Også et tretall
Vi har fått en anekdote fra Øystein Hovden fra Rygge. Han forteller at han i sin studietid hadde en viss kontakt med en menighet i Oslo. Den het Oslo Lille Indremisjon, og den skal etter sigende fortsatt eksistere i form av en stiftelse. Ved en anledning hadde en prest eller predikant tydeligvis latt en høyst profan treenighet inspirere søndagens utlegninger. Slik begynte han sin preken: "En kan si at piker, vin og sang er dyrt... Det fulgte så en særdeles lang pause. Prelaten lette tydeligvis etter en vei videre fra sin noe originale innledning. Men endelig, etter en knapt hørbar kremting, fortsatte han .... men det gjør ikke noe, for Gud er rik nok for alle." Øystein sier at det nok er mulig at det kom noen kloke tanker etter dette, men begynnelsen er det eneste som sitter igjen etter førti år.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

Artikkeloversikt