Search Login

Mål og mening, 8. februar

Som fanten

For en tid siden kom det en bekjent innom akkurat på den tiden at vi skulle spise kveldsmat. Naturlig nok tok han en matbit sammen med oss. Dette var nok bare ment som en snarvisitt, og derfor sa han i det samme han reiste seg fra bordet. ”Nei, jeg får gjøre som fanten..”  Ærendet var utført, og dermed gikk han etter bare noen få avskjedsfraser.

Jeg vil anta at sitatet som jeg refererte er velkjent for de fleste, og dersom vår gjest hadde fullført det ville han ha sagt: ”Jeg får gjøre som fanten, spise og gå.” I generasjoner har dette utrykket fått anledning til å feste seg i folks hverdagsspråk, og det er vel bare unntaksvis at en reflekterer over hvilke holdninger som ligger implisitt her, nemlig at det er diskriminerende språk overfor en hel folkegruppe.

Fant i språket

Men faktum er jo at også betegnelsen fant er sendt på gangen, og dermed frister det skjebnen som museumsord, som bare finnes i våre idiomatiske uttrykk. Jeg tror mange fortsatt vil gjenkjenne ordtaket ’en skal ikke skue hunden på hårene eller fanten på fillene’. Jeg tror at jeg selv har brukt ordet ’fantefølge’ når hele familien har kommet på et uanmeldt besøk til venner eller bekjente. Jeg husker at min mor kunne bruke ordet når hun ville justere oppførselen min da jeg var i oppveksten. ”Sånt må du ikke gjøra, det er en stygg fantevana,” kunne hun si.

Andre reisende

I motsetning til de folkegruppene som benevnes som tatere, sigøynere og romfolk har fantene en hjemlig etnisk bakgrunn. Men fordi fantekulturene levde og livnærte seg som omstreifere, har de ofte blitt blandet sammen med tatere og sigøynere i folks språk og holdning. Jeg understreker at betegnelsene ’tater’ og ’sigøyner’ kan oppfattes rasistisk/diskriminerende men brukes her kun med referanse til mange menneskers tilvante språk og også for å ha anledning til å skille mellom ulike etniske grupper. Siden har alle typer reisende folk føyd seg inn i folks tradisjonelle skepsis og utstøtningsholdninger.

Løsgjengerloven

Også rent humanitære organisasjoner har bidratt til å utviske forskjellen mellom de ulike etniske grupperingene nettopp fordi deres livsstil sto i relativt skarp kontrast til ”bofastnormalen”. ”Omstreifermisjonen” er et eksempel på nettopp dette. Og en har erfart at storsamfunnet har brukt genetikk som begrunnelse for ”hjelpetiltakene”.  Alle tilfeller av sterilisering viser med ønskelig tydelighet at myndighetene har benyttet Løsgjengerloven som begrunnelse for å fjerne uønsket arvemateriale fra samfunnet.

Landstrykere og meltravere

Vi kan også vise at når samfunnet velger andre koblinger enn de etniske, kan det resultere i at språkutvikling naturlig foretar andre og mer godslige veivalg. Hvis vi går til den leksikalske betydningen av ordet fant, finner vi at det har sine røtter fra det norrøne ’fantr’  som betyr budbærer med nær forbindelse med omstreifende livsstil. På Østlandet kunne fantene bli kalt for ’landstrykere’ eller ’meltravere’ , det siste er muligens utledet av at disse menneskene byttet til seg mel/brød/mat mot spilloppmakeri, gjøgjeri og forefallende arbeid. Verken landstrykere eller meltravere er sterkt utstøtende eller stigmatiserende betegnelser. Meltravere er forsvunnet fra språket mens landstrykere har fått positive konnotasjoner, takket være Disney (Lady og Landstrykeren) og Astrid Lindgren (Rasmus på loffen). Landstrykerne var også godsligere fordi de ikke kom i grupper.

Langs kysten

På Sør- og Vestlandet kom fantene med båt, og den norske filmen ”Fant” med bl.a. Alfred Maurstad har nok bidratt til å gjøre fanten mer ufarlig og godslig. Også fantene som for langs kysten, livnærte seg med forefallende arbeid og gjøglerier. En av de eldste betegnelsene for de norskbaserte vandrerne har vi fått fra det nederlandske ordet ”schooien”, som på moderne nederlandsk betyr å tigge, men som også betyr omstreifer.

På norsk ble derfor fantene i offentlige sammenhenger også kalt for skøyere. ”Skøyer” er opprinnelig en betegnelse for omstreifer, men som i allianse med positiv konnotasjon forandrer betydningen til noe helt annet.

Som fjellfinn’

For øvrig minnet opplevelsen med snarvisitten som jeg innledet med, om et tilsvarende uttrykk fra Nord-Norge. Der er fant byttet ut med same (eller ’fjellfinn’ som er den betegnelsen som har fått en rasistisk klang). Oppbrudd umiddelbart etter et  måltid ble kommentert på følgende måte: ”Æ får si som fjellfinn’, æ e’ mætt, kor e’ hua” (Jeg er mett hvor er lua). Men det er del av en helt annen, eller kanskje nøyaktig den samme historien.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt