Search Login

Mål og mening, 1. februar

Et lik i lasten

Vi har tidligere skrevet om at ”Et skjelett i skapet” er et bilde på en mørk hemmelighet som vil bety katastrofe hvis det blir oppdaget. Når vi ser på uttrykket ”Vi seiler med et lik i lasten”, aner vi at dette også dreier seg om noe uhellsvangert. Uttrykket er hentet fra det maritime miljø, og det har sin opprinnelse i en type overtro som handler om det skjebnefellesskap som er ombord på et skip. ”Et lik i lasten” skal i gammel tid ha vært et varsel om ulykke, og en ulykke ombord vil angå alle i sterkere grad enn det vil gjøre for dem som står nær den som skjuler sin mørke hemmelighet i sitt private klesskap.

Et maritimt uttrykk

Vi aner at ”et lik ombord” er et sterkt bilde, og det eksisterer overleverte forestillinger om at alle ombord er truet på det skip som frakter en død person. I tiden før kjøleteknikken kan jo dette være reelt nok. Derfor var det vanlig at liket kastet overbord etter kort tid, og vanligvis sydde seilmakeren liket inn i en seildukspresenning. Siste sting skulle gå gjennom avdødes nese, angivelig som en forsikring om at personen var død.

Tro og overtro ombord

Mange detaljerte forestillinger var knyttet til ”døden ombord”. Disse levde i en viss utstrekning på tvers av nasjonalitet og grenser. Noen av dem hadde sin rot i allmennreligiøs og kirkelig tradisjon mens andre hadde folkloristisk bakgrunn av forskjellig herkomst.

Som et eksempel kan det nevnes at bildene på helvete og himmel var ganske annerledes enn påp landjorda. Fra engelskspråklige kilder fortelles det om Davy Jones Locker, som er det samme som bunnen av havet/sjømenns dødsrike. Onde menn som døde om bord, ble tatt av Davy Jones (Satan) og låst inne der, mens sjelen til gode menn som døde, ble hentet til Fiddler Green, et sted med evigvarende munterhet og gledesdans.

Europeisk åndsliv

En hel verden av ulike forestillinger lå nok til grunn for uttrykket slik det ble formulert på norsk. ”Vi seiler med et lik i lasten” lyder jo ganske poetisk, og det er da heller ikke noen hvem-som-helst som er opphavsmann. Vår store dikter, Henrik Ibsen skrev det i sitt ”Rimbrev” (utgitt i 1875) til Georg Brandes, en annen av tidens store tenkere, filosofer og samfunnsaktører. Rimbrevet er en kommentar til de spørsmål som Brandes hadde stilt til utgivelsen av ”Keiser og Galilæer”. Dette dramaet, som Ibsen selv trodde skulle bli hans hovedverk da han skrev det, tok opp Europas åndslivs fremtid. Arven fra og konflikten mellom kristendom og den klassiske, førkristne kulturarv måtte resultere i en ny vei, et tredje rike. Ibsen tegner i sitt rimbrev et bilde av Europa som et skip med ukjent fremtid.

Jeg spørger kun

I diktets åpningsfase finner vi for øvrig gjemt et annet av våre kjente Ibsen-sitater:

”Min kjære ven! De skriver mig bekymret til

og spørger hvi slægten går så underlig fortrykt,

………….

Krev ikke , ven at jeg ska gåden klare;

Jeg spørger helst; mit kald er ej at svare.”

En felles skjebne

Han maner i diktet frem den situasjon at alle passasjerer om bord på dette Europa-skipet synes umerkelig og gradvis å sykne hen. Ingen vet hvorfor fordi dette skjer nesten umerkelig. Alle forgiftes sakte, men sikkert av unødvendige og skadelige elementer av gammelt tankegods og trosforestillinger. Og i en av passasjene skriver han:

”Det traf mig der jeg lænet sad mod agtermasten.

En sagde høit og, som det synes midt

Imellem usund søvn og mareridt:

Jeg tror vi sejler med et lig i lasten."

Fortsatt gyldighet

Uttrykket ”Jeg tror vi seiler med et lik i lasten” har langt fra gått ut på dato etter nesten 140 år. Kanskje trues vi fortsatt av en forgiftning fra unødvendig og skadelig tanke- og tradisjonsgods.  Kanskje er dette en større trusselen mot politiske miljøer, organisasjoner, kirke og institusjoner i vår samfunn enn den mediene vil redde oss fra i sin heksejakt på private garderobeskjeletter.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

  

Artikkeloversikt