Search Login

Mål og mening, 18. januar

OM SKJELETTER I SKAPET

Erna 12. oktober 2013

Da Erna Solberg overtok som regjeringssjef for tre måneder siden, ble hun i programmet Lindmo spurt om hva hun gjorde for å forsikre seg om at hennes kommende statsråder ikke hadde noen mørke hemmeligheter som kunne skade deres egen eller regjeringens virksomhet og omdømme. Solberg forsikret at hun selvsagt hadde samtaler med alle der hun inviterte den enkelte til en prat om dette.

I TV-studioet

Lindmo og Solberg brukte begrep som ”ha mye rart i bagasjen” og ”alle har jo gjort litt dumme ting en gang i tiden”.  Samtalen røpet en type alminnelighet som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i, - og det er jo bra at vi kan gjenkjenne oss selv i våre politikere, også ufullkommenheten og botferdigheten. Den sterkeste metaforen som Lindmo brukte var ”litt som en katolsk skriftestol”.

NRK.no

På veien fra mikrofonene i TV-studioet til nrk.no-referatet skjedde det imidlertid noe med bildebruken.  I sitt referat brukte journalist Kristine Hirsti overskriften ”Erna spør kommende statsråder om skjeletter i skapet.” Personlig opplever jeg en sterk kontrast mellom statsministerens og journalistens bildebruk. Men så langt jeg har registrert har det ikke kommet noen reaksjon på dette fra Solbergs side.

Slitasje

Selv uten å sjekke hvilken konkret anekdote eller historie som ligger til grunn for uttrykket ”skjeletter i skapet” er det liten tvil at talemåten gir de fleste noen ubehagelige bilder på netthinnen. Men i likhet med mange andre sterke uttrykk slites det ned ved hyppig bruk. Bare tenk på daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen som offentlig kalte sin britiske kollega John Gummer en ”drittsekk”. Det førte til en viss støy på tvers av kollegaenes respektive parlamentariske miljøer. Britene kjente sannsynligvis lite til Berntsens godslige og litt sleivete folkelighet som vi over år var blitt vant med. De mange ”skjelett”-historier fra det amerikanske politiske miljø har utvilsomt slitt ned uttrykket til å bli noe nærmest hverdagslig.

Jeg har liten tro på at den aktuelle journalisten har noe selvstendig ønske om å bevege norsk politisk journalistikk i amerikansk retning. Men på den annen side skjønner man jo at ”skjeletter i skapet” har større salgseffekt enn ”gjort noen dumme ting en gang i tiden”.

 

”Et skjelett i skapet”

Uttrykket er i bruk i de fleste land, og i følge de fleste etymologer ble dette språklige bildet brukt første gang i England tidlig på 1800-tallet. Den engelske forfatteren Thomas Roscoe ga i 1824 ut en litt spesiell samling av historier, oversatt fra italiensk. Boken het ”Fortellinger om humor, tapperhet, og romantikk.” I en av historiene fortelles det om en kvinne som hadde en elsker som var blitt myrdet av hennes mann. Liket ble oppbevart i et skap på loftet, og kvinnen ble hver kveld tvunget av sin mann til å kysse dette skjelettet. Et skjelett i skapet er altså gjemt, men ikke glemt, og det eksisterer som en skambelagt hemmelighet, potensielt ødeleggende hvis den blir avslørt.

 

Amerikansk/engelsk fokusering

Når denne historien er så effektiv som bilde brukt i politikeres skjulte historie, har det sammenheng med at politikken i disse landene er langt mer personfokusert enn i vårt eget land. Sex-historier, utroskap, skjulte familieskandaler, hemmelig seksuell orientering og andre individualetiske anliggende/overtramp har vært en hovedkilde til medienes skandalereportasjer.

Senere års utvikling

Vi kan med en viss rett si at dette er langt fra den medievirkeligheten som vi kan se i Norden. Hos oss dreier det seg  oftere om regnskapsrot, skatteplanlegging, enkelte sexhistorier, pikante SMS-er og ulovlige gaver. Likevel kan det påvises et økt antall ”saker” og ikke minst en økt ”amerikanisering” de siste tiår. Agendapluss.no har offentliggjort en nordisk undersøkelse som viser at det på 1980-tallet ble registrert 29 skandaler, mens dette tallet har økt til 93 i første tiår av vårt århundre.

I sin bok, ”Skandaler i norsk politikk”, peker professor Tor Midtbø på at journalistene blir stadig mer interessert i det som foregår i kulissene, ikke bare det som skjer på scenen. Og politikerne slipper dem oftere inn, siden de er opptatt av å få oppmerksomhet.

Erna Solberg 20. oktober 2013

La oss til slutt se hva som skjer med statsministerens valg av ord en uke etter Lindmo. På spørsmål om hva hun har funnet etter samtale med de nye ministrene svarer hun slik (kilde NTB): ”Flere har skjeletter i skapet.” Vi kan spørre om journalisten har lagt henne ord i munnen. Sannsynligvis. Har hun som statsminister likevel et selvstendig ansvar for å fastholde sitt eget språklige presisjonsnivå og derved legge inn en reservasjon mot medienes ”skandaleiver”? Absolutt! Kan vi frikjenne oss selv i jakten på de pikante detaljene. De store avisenes løssalgtall og klikkstatistikk for nettaviser tyder på at vi hungrer etter ”mulige skandaler”. Hva velger vi å fore vår bevissthet med, litt dumme ting en gang i tiden eller skjeletter i skapet.?

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt