Search Login

Mål og mening, 11.januar

…hvor David kjøpte ølet

En sommerdag for en del år siden ble min kone og jeg innhentet av en telefon straks etter at vi hadde satt oss i bilen på vei mot en etterlengtet ferietur til Danmark. Telefonen var langt fra uventet for vi hadde i noen spennende dager gått hvileløst i ring rundt vår Sony/Ericsson i forsøk på å mane frem nytt om at vårt femte barnebarn skulle komme til verden. Og like før den feriepakkede bilen nådde Karlshus ringte det. Jeg kan enda høre vår svigersønns jublende stemme: ”Nå har David kommet!” Hvordan tar man imot en slik familiær verdensbegivenhet? Reaksjonen kom brølende usensurert: ”Gratulerer med David, akkurat nå er vi på vei for å finne ut hvor han kjøpte ølet!”

Uttrykket ”hvor David kjøpte ølet.” er gammelt og det blir brukt i en litt refsende eller irettesettende sammenheng, som ”jeg skal lære deg”. Det har utbredelse i flere europeiske land og brukes på samme måte over alt, men likevel peker uttrykkene mot ulike etymologiske referanser.

Danmark/Sverige/Norge

Den svenske sitatordboken ”Bevingade ord” av Pelle Holm utkom i 1939. Den opplyser at ”David” er et vanlig synonym for degn eller klokker i Danmark. Klokkeren hadde i tillegg til den rent kirkelige status en fremtredende rolle som køgemester i gjestebud i eldre tider. Mer enn 200 år tidligere omtaler imidlertid Niels Celsius uttrykket som et svensk ordspråk (”Svenske ordspråk” 1720): ”Iag skall wijsa dig, hwar David kiöpte ölet.”

I Norge kan vi vise til den skjønnlitterære forfatteren Kristian Kristiansens trilogi om Adrian Posepilt,  utg. 1950. Handlingen foregår i Trondhjem på slutten av 1700-tallet. I sin roman forteller han om Adrians liv som fattiggutt. Forfatteren bekrefter for så vidt Pelle Holms påståtte forbindelse mellom ”David” og ”degn”, men i en noe annen tapning enn det svensken skrev om et tiår tidligere. I Danmark og Norge fantes det i latinskolene benevnelsen davidsdegner på elevene, noe som bekreftes av Store Norske Leksikon. Davidsdegnene hadde plikt til å synge i kirkene og gikk også omkring og sang ved dørene som et slags vederlag for sin skoleplass. Navnet fikk de antakelig fordi de opprinnelig sang Davids salmer. Disse guttene ble også hyret inn til gjestebud for å synge og gjøre andre tjenester, skjenking av vin og øl.

Tyskland

Uttrykket finnes også på tysk, men med et annet navn og et annet drikke, men med den samme anvendelse som i de nordiske land. Spesielt i den sydlige delen av Tyskland blir dette uttrykket brukt: ” Ich werde dir zeigen, wo Barthel den Most holt”, og vi kan vel oversette det til ”jeg skal vise hvor Barthel hentet mosten.” Most er fruktvin laget av annet råstoff enn druer. Som forklaring på hvor navnet Barthel kommer fra i dette uttrykket, er det en teori om apostelen Bartolomeus, som etter tradisjonen skal ha bodd i Kana i det hus hvor Jesus utførte sitt første under, vinunderet i bryllupet i Kana. I temmelig løs forbindelse til Jesu under er spørsmålet i følge denne forklaringen hvor Bartolomeus hentet bryllupsvinen fra. På tysk brukes som nevnt det faste uttrykket helt parallelt med David og ølet. Falk og Torp antar i et tillegg til sin ”Etymologisk Ordbog over det danske og norske sprog”, 1903-1906, at Barthel i vårt språk er erstattet av David, forfatterne finner det altså sannsynlig at den tyske versjonen er eldst.

Nederland

På nederlandsk dukker en tredje person frem, også han er bibelsk, nemlig Abraham. ”…waar Abraham de mosterd haalt,” heter det der. Vi kan best oversette dette uttrykket med ”hvor Abraham hentet sennepen”. Slik oppfattes uttrykket i moderne språkdrakt, men etymologer forteller at det her har skjedd en språklig forskyvning. Opprinnelig skal det ha vært ”mutsaard” =ved (til å brenne), men er blitt forandret til ”mustaard”= sennep, og dermed må forklaringen være en helt annen. Man kunne ellers anta enn at ”mustaard” har blitt til som en variant av det tyske ”most”. Nøkkelen til å forstå uttrykket ligger i en velkjent bibelsk fortelling. Forbindelsen mellom Abraham og ”mutsaard” er som følger: I 1. Mosebok 22. fortelles det om at Abraham fikk befaling fra Gud om å ofre sin sønn Isak. Abraham skal ha fått Isak til selv å bære veden til offerbålet. Ordet for ved eller buskas til å brenne er på nederlandsk ”mutsaard”. Dermed blir den opprinnelige oversettelsen av uttrykket: ”..hvor Abraham hentet veden (til offerbålet)”.  

Den språklige forskyvningen fra mutsaard til mustaard har lagt forholdene til rette for markedsføring av sennep. I Groningen reklamerer man for sennep fra Abraham’s Mosterdmakerij, vel vitende om effekten av å koble sitt produkt til et uttrykk som allerede finnes på folkemunne.

Det tok over tolv år før jeg gjorde alvor av å finne ut hvor David kjøpte ølet. Kanskje burde jeg vurdere å la neste ferietur gå videre fra Danmark til Nederland og Syd-Tyskland. Det kan bli en riktig språkreise.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt