Search Login

Mål og mening, 4. januar

Godt nytt år

Vi har nylig feiret trettenårsdagen til vårt årtusen, som følgelig har gått inn i sitt fjortende år. Og vi konstaterer fortsatt at vi er uenige om hva den nyslåtte tenåringen heter. Noen hevder at vi bør si to-tusen-og-fjorten, mens andre holder på tjue-hundre-og-fjorten eller enklere tjue-fjorten. Professor emeritus Finn-Erik Vinje er blant dem som endog deler menneskene etter skillelinjen mellom disse to nesten like store grupperingene. Han taler varmt for tjue-fjorten-alternativet.       

Historiske årstall

Utfra en kontekst av historiske årstall finner jeg det nesten umulig å tenke meg årstall i første århundre av et årtusen på annen måte enn å si ”…tusen-og-..”.

Min far fortalte ofte fra sin folkeskoletid på Lahellemoen skole for ca ett hundre år siden. En lærer hadde en utpreget velvillig måte å eksaminere elevene på. Han hjalp dem på vei til å finne det rette svaret. ”Slaget på Stiklestad sto i ….” kunne han avventende si før han hjalp eleven videre:”….tusen-og-træ..træ…..?” ”Tredve;” sa eleven. ”Riktig!” konstaterte læreren.

Vår språklige tradisjon

Etter min mening hopper Vinje i sin «tjuehundre-aksjon» bukk over en lang tradisjon når det gjelder benevnelse av årstall i første århundre av et nytt årtusen. Eks. Slaget i Hafrsfjord 872: åttehundre-og-syttito, Harald Hårfagre døde i 945: nihundre-og-førtifem, etc. Men straks vi bikker over grensen til et nytt årtusen blir årstallbenevningene annerledes. Slaget på Stiklestad sto i tusen-og-tretti, sier vi, og slaget ved Hastings sto i  tusen-og-sekstiseks, osv. Når vi så går inn i neste århundre, er vi tilbake til det gamle mønsteret, eks. slaget ved Fimreite 1184, ellevehundre-og-åttifire. Dette er en tradisjon som norsk skole har oppebåret gjennom periodene både med den gamle og «den nye» tellemåten. Dersom Vinje er enig i min tradisjonsbeskrivelse, vil mitt spørsmål være om han vil erkjenne at hans korstogpregede aksjon representerer brudd på en trolig flere hundre års språklig tradisjon.

Sosiologi på gamlehjemmet 

I en munter skrøne blir det fortalt om en sosiolog som hadde fått tillatelse til å gjøre en intervjuundersøkelse på et aldershjem. Blant mange områder spurte han også om pensjonærenes seksualvaner. Når var Deres siste samleie, var ett av spørsmålene. En av informantene så ut til å tenke seg nøye om før han svarte: ”Tja, det må ha vært kort tid etter 1930”. ”Å, jeg beklager,” sa intervjueren, tydelig beklemt, ”er det virkelig så lenge siden?” ”Lenge siden?” kommenterte den eldre herren, ”si meg hvor meget er klokken nu da?”

Jeg vil ønske alle lesere alt godt i to-tusen-og fjorten.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt