Search Login

Demokraten, innlegg 21. DESEMBER

For de fleste handler julen om tradisjon, og når Sølvguttene har sunget høytiden inn og vi samles rundt middagsbordet med ribbe, pinnekjøtt, grøt eller lutefisk, er det at vi kjenner at vi nå er i pakt med det beste i oss selv. Og når vi ser inn i barnas forventningsfulle, glitrende julestjerneblikk, er det som vi kan ane hva fred betyr i vår lille verden. Dette dreier seg om identitet.

Mysnipa

På denne bakgrunn kan ukens spalte virke provoserende, men jeg våger spranget. De fleste husker nok Jan Eggums vakre, sørgmodige vise om jegeren og myrsnipa. Visa er basert på en fabelpreget fortelling som jeg best husker fra folkeskolens lesebok. om jegeren som i forkant av sin jakttur møter myrsnipa. Hun  trygler og ber ham om å spare livet til ungene hennes, de ungene som etter moras beskrivelse er de vakreste i hele skogen. Jegeren kommer tilbake med et helt knippe av myrsnipeunger. Og til morens fortvilte anklage svarer jegeren at han tok ”de styggeste ungene han fant”. Og moralen er at enhver synes best om sine egne.

Her er historien om en annen jeger:

Finn Erik Vinje

Jeg forundres over mennesker som Finn-Erik Vinje, ikke fordi han for 15 år siden, angivelig etter press, uttalte at østfolddialekten etter hans mening var Norges styggeste. Vinje må jo selvsagt ha rett til å uttrykke sin mening.

Presset ble for sterkt

Det som til stadighet er egnet til forundring, er at han i den situasjonen lot seg presse til å si sin mening i egenskap av språkprofessor, for jeg går jo ut fra at hans mening ikke er lekket ut fra en privat sammenheng. Professor Finn-Erik Vinje har jo en imponerende skarp hjerne - og en ufordragelig, skarp tunge (min mening). Derfor står det for meg som en gåte at han den gang for femten år siden ikke avskar videre press med å påpeke at hans personlige smak hadde, og har, lite med hans akademiske kompetanse å gjøre. Tenk at professor Vinje lot seg presse på et så irrelevant grunnlag!

..fortsatt presset etter 15 år

Videre kan jeg ikke forstå at han så sent som tidligere i år spisser sin synsing ytterligere ved å uttale: Fredrikstad-dialekta er Norges styggeste, dette ifølge Dagbladet 1. mars 2013. Denne gangen uttaler han seg ikke om østfolddialekten, men detaljerer sin synsing til Fredrikstad-dialekt. Mon tro om Vinje ble presset denne gangen også, eller kanskje han fortsatt skyver sin alderstegne unnskyldning foran seg. Jeg har personlig hørt professoren, nå emeritus, uttale i et foredrag at han sannsynligvis ville hatt en helt annen mening om Fredrikstad-dialekten dersom hans første møte hadde vært en nydelig kjæreste. O, hvilket morsomt poeng! Det er bare synd at det nok river grunnen unna professortyngden i hans poengteringer hver gang han som språkmann fortsatt blir presset til å si sin mening.

Emeritusen har flere venner som mener det samme

En siste undring jeg vil gi uttrykk for, er at Finn-Erik Vinje synes å nære en vedvarende avsky for byen Fredrikstad. Overfor dem som mener at jeg overtolker professorens dialektsynsinger anbefales å lese Finn-Erik Vinjes blogginnlegg ”Heia, Bærum maallag”, offentliggjort  10. oktober 2013 (http://www.finnerikvinje.no/blog/?p=18507I). I nedenstående utdrag har jeg tillatt meg å utheve det som har vekket min forundring.

Olav T. Beito (1901-89) fra Øystre Slidre,  en av mine universitetslærere, var professor i nordisk språkvitenskap, spesielt nynorsk, ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1959-71.

Før det hadde han (1936-57) vært ansatt som lektor i Fredrikstad og Foss gymnas i Oslo. Han ble utnevnt til dosent ved Universitetet i Oslo 1957. I parentes bemerket hadde en annen valdris, den kjente språkpolitiker Arne Bergsgård, den vanskjebne å gå på gymnaset i Fredrikstad; det gav ham liten glede, for byen var «åndlaus, prosaisk, materialistisk og unorsk», sa han. Parentes slutt.

Antipati

Noen vil kanskje stille spørsmål om årsaken til Finn-Erik Vinjes vedvarende utfall (NB under vedvarende sterkt press) mot Fredrikstad-dialekten kan være at han står under kommando av en vedvarende antipati. Til støtte for antipatisporet kan nevnes at FEV i et  intervju trekker frem et minne om en ufordragelig fyr som den senere professoren delte rom med da de begge avtjente verneplikten. Den ufordragelige romkameraten var fra Fredrikstad. Jeg kan forstå at et møte med slike mennesker kan føre til en livslang antipati, ikke bare overfor den ufordragelige, men overfor så vel dialekt og hjemby. Menneskelig kan det nok være, men særlig professoralt er det vel ikke.

Uten på noen måte å ha blitt presset til det, må jeg si si at jeg vanskelig ville være i stand til å imøtegå mennesker som måtte gi uttrykk for at professor Finn-Erik Vinje er Norges mest usympatiske akademiker. Men jeg ville nok anbefalt vedkommende å presisere at det er deres mening.

Selv vil jeg begrense meg til å si at jeg forundres over mennesker som Finn-Erik Vinje.

I mitt stille sinn har jeg tenkt at jegeren i vår innledende fabel ble lei seg da han ble konfrontert med myrsnipas sorg. Jeg skulle ønske at han tok en tur innom vår professor emeritus.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt