Search Login

Demokraten, innlegg 14. DESEMBER

Snart jul

Vi er nå på full fart inn i julehøytiden, skjønt vi har allerede i et par måneder blitt lokket til julestemning av alle som ønsker å stimulere til stadig økende forbruk. Jeg gjorde nylig et søk i ordbøkenes verden for å undersøke hvor mange forskjellige, registrerte ord som har ”jule-” som førsteledd. I den bindsterke ”Norsk Riksmålsordbok”, utgitt fra 1937 – 1957, var det registrert drøyt 130 slike juleord, mens ord med påske- som førsteledd, bare har knappe 30 ord. I den langt mer moderne Bokmålsordboka på nett var forholdet mellom høytidsordene forrykket til mer enn seks ganger så mange ”jule- ord” som ”påske-ord”. Jeg antar at dette er uttrykk for en utvikling som i vesentlig grad er drevet frem av det moderne forbrukersamfunnet.

De gjenstridige ordene

Mens mange juleord er kommet for å inspirere til kjøp av stadig nye produkter, finnes det andre ord som til tross for at de nesten er utryddet av dagligspråket, likevel krever sin plass i vår juleterminologi. Hvem klarer å høre ordene hyrder, hjord eller herberge uten å tenke på juleevangeliet? Så halsstarrige er disse ordene og uttrykkene at noen av dem gjenvinner sin rang etter flere år i eksil. Jeg tenker på Brorsons kjente julesalme, ”Her kommer dine arme små”. Den nyeste utgaven av salmeboken, som ble tatt i bruk på første søndag i advent, har igjen gitt plass til ”dine arme, små” i salmens begynnelse etter at formuleringen har vært utestengt i nesten 30 år. Og dermed vil ”disse arme små” i enda en generasjon av barn skape underlige forestillinger om noen vandrende barnearmer.

Verdens mest leste

Vårt høye forbruk i julen, enten den er forårsaket av vår kjøpehunger eller av handelsstandens tilbudsiver, demonstrerer hvert år en kløft mellom fattige og rike midt i vårt velferdssamfunn. Dette er imidlertid ikke noe nytt. Det er i år 170-årsjubileum for utgivelsen av Charles Dickens ”A Christmas Carol” verdens mest leste julefortelling (hvis vi unntar selve juleevangeliet).

En spøkelseshistorie

Hovedpersonen i romanen, som på norsk har tittelen ”En julefortelling”, er den bitre, gamle gnieren Ebenezer Scrooge. Hans nevø Fred forsøker å mildne onkelens bitterhet og få ham til å like julen, men Scrooge avviser det hele bryskt og sier at julen er bare HUMBUG. Men julens under skjer på mange måter, og Dickens lar hovedpersonen i fortellingen møte tre spøkelser, som representerer ”Den gamle julen”, ”Den nåtidige julen” og ”Den fremtidige julen”. Scrooge gjenopplever hvordan hans barndoms fattigdom gradvis gjorde ham til den egenkjærlige gnieren han er i dag, og til slutt hvordan dette vil føre til at hans eget ettermæle blir dominert av alle som vil gnage på restene etter hans rikdom. Møtet med disse tre spøkelsene vekker Scrooges samvittighet og han våkner opp til en klassisk, romantisk omvendelse.

Onkel Skrue

Scrooge har gitt navn til tegneserienes største gjerrigknark, onkel Skrue. I originalversjonen heter han ”Uncle Scrooge McDuck”. Navnet blir gjerne skrevet med dollartegnet som første bokstav, ”$crooge”.

Den lille piken med tennstikkene

A Christmas Carol så dagens lys i 1843, i begynnelsen av Victoriatiden, og bare noen få år senere utkom H.C. Andersens ”Den lille piken og tennstikkene”, den eneste julefortellingen som i popularitet kan konkurrere med Dickens’ historie. Vi kan vel ane noe av denne julefortellingens magi når den så lang tid som nærmere 75 år etter utgivelsen, inspirerte den norske fyrstikkprodusenten Nitedals til å etablere ”Hjelpestikkene”, som fortsatt, etter  mer enn 90 år gir årlig bistand ”til beste for barn og gamle”.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt