Search Login

Demokraten, innlegg 27. oktober

I eninga

Forrige lørdag brakte vi historien om de to søstrene fra Lisleby, som var på sirkus i hovedstaden. Fra Arne Henning Ruud, nå bosatt i Skjeberg, fikk vi følgende historie:

”Jeg er født og oppvokst på Lisleby, og jeg kan vagt huske fra min første tur til Oslo et par, tre år før krigen. I familien har denne historien blitt fortalt så mange ganger opp igjennom åra at jeg nå er sikker på at jeg husker alle detaljer. Jeg var tre, fire år da det skjedde, og familien besøkte noen litt finere slektninger på Jar i Bærum. Jeg sto på knea i vindusposten og betraktet det travle livet på endestasjonen og snuplassen for trikken like nedenfor huset. Dette var spennende saker for en liten pjokk, som straks koblet det han så til forholdene hjemme på Lisleby, der NSBs motorvogn passerte flere ganger om dagen. Denne vogna ble kalt for Padda eller Pædda, som vi sa på Lisleby. Jeg har vært lærer i mange tiår, men det er vel knapt noe jeg har sagt til mine mange elever, som har blitt husket og repetert så ofte som min reaksjon på Jar-trikken den gangen. ”Å, se der er e’ pædde,” sa jeg, ”å ho har e’ pædde etter sæ’ au!” Det skal ha blitt en litt brydd munterhet omkring mitt uforfalskede dialektutbrudd, noe som gikk over i en befriende latter noen minutter senere da fireåringen begeistret kommenterte de stadig ankommende trikkene: ”Her går’e pædder i eninga her jo!”

Padda

Arne Ruud kan opplyse at Padda kunne være på størrelse med en trikk eller en stor buss, og den var et ekte lokaltog med hele seks stoppesteder mellom Fredrikstad sentrum og Lisleby. Disse var: Grønli, Fredrikstad stasjon, Lahelle, Elvebakke, Wiese og Lisleby

Om dialektuttrykket ”i eninga”

Dette uttrykket betyr ”i ett sett” og brukes fortsatt Østfold-dialekten. Det har røtter i norrønt mål, (eining).

Fra ”Arvegods” henter vi enda et par anekdoter om dialektmøter mellom Østfold og Oslo: 

To meddrær. 

En kjent historie (trolig vandrehistorie) om østfoldingene som på en finere restaurant i Oslo forlangte ”to meddrær” (middager) uten å bli forstått av kelneren. I samme åndedrag fortelles det om østfoldingen som riktig skulle flotte seg på en av hovedstadens beste spisesteder. ”Å ær’e dyræste dere har?” spurte han. Da kelneren nevnte russisk kaviar, avbrøt østfoldingen. ”Bær inn to tubær!” kommanderte han feiende flott.

 

Artikkeloversikt