Search Login

Demokraten, innlegg 26. oktober

Språklige bilder

I vår dagligtale omgir vi oss med mange språklige bilder eller metaforer. Når vi for eksempel sier ”Nå må ordføreren komme på banen”, har vi hentet uttrykket fra idrettsarenaen/fotballbanen. ”En øm tå” er ikke nødvendigvis en øm tå, og når en bevilgende myndighet argumenterer med at ”vi har bare en kake”, er det selvsagt ikke snakk om bakverk i konkret forstand. Av og til blir slike utrykk så vanlige at de mister sin opprinnelige effekt.

Reise kjerringa

Vi skal reise kjerringa er et uttrykk som har en lang historie bak seg. Uttrykket betyr noe i retning av å rette opp en prestasjon som ble dårligere enn forventet. Og i moderne norsk har uttrykket bare den betydningen. Vi kan knapt nok tenke oss frem til hvilken konkret situasjon uttrykket er hentet fra. I vikingetiden ble mye av vårt maritime språk formet. Vikingene kalte den tykke bunnstolpen som lå over kjølen for karling, ordet som danner opphavet til ordet kjerring. På denne stokken ble masta reist, og denne arbeidsoperasjonen ble etter hvert omtalt som å reise kjerringa.

Nye assosiasjoner

Den tidligere fotballkeeperen Jørn Jamtfall i Rosenborg BK klarte med en eneste liten språksnubling å demonstrere hvor fjernt ”reise kjerringa” er i fra våre konkrete assosiasjoner. I et intervju med Radio 1 høsten 2000, etter et bortetap mot Bayern München, uttalte han: ”Nå skal vi hjem og snu kjerringa”.  Feilsitatet førte til alminnelig munterhet blant kommentatorer over hele landet. Gapskratt og humring over alt. Det interessante er at den bitte lille feilen med forveksling av to, i og for seg nøytrale verb, brakte folks assosiasjoner tilbake til en konkret betydning. Plutselig begynte vi å se fru Jamtfall for oss.

Å ta ”en Jamtfall”

Fotballklubber over hele landet har stadig grunn til ”kjerringreising”, ikke minst er vel dette noe som har høy aktualitet for østfoldfotballen. Og sjekker en på google, finner en at Jamtfalls variant repeteres også av andre klubber. Den eneste forskjellen er at replikken ”snu kjerringa” nå sies med en porsjon humor, noe som ikke nødvendigvis taler imot klubbenes lagmoral. Det mest nyskapende var likevel at en av våre toppolitikere ”tok en Jamtfall” for et par år siden. I en tale til 700 fremmøtte før kommunevalgkampen 2011 sa Siv Jensen: ”Kjerringa er snudd, gå hjem og driv valgkamp.”

Høysåte

Bestefar sa alltid kjæring, med lang æ-lyd, noe som tidlig ga meg gode assosiasjoner til ordet. For meg ga det en opplevelse av en person han hadde kjær. Betydningen var feil, men opplevelsen var god. Når han kom med sine språkbilder, var det alltid varme undertoner, selv om noen kanskje kunne oppfatte dem som sårende. Han tittet ut av stuevinduet på hytta og så at bestemor plukket jordbær på den lille jordlappen like ved. ”Se,” sa bestefar, ”den kjæringa står med ræva i været som e’ høysåte.”

Kjerring

Som tidligere nevnt, kommer ordet kjerring av det norrøne karling, en orddannelse som er kjent i mange språk, der ordet for mann (karl) får endelsen -ing.  På hebraisk er ish ordet for mann mens kvinne er ishsha. I skapelsesberetningen kalles hun ”ishsha” for av ”ish” er hun tatt. Dette ordspillet finnes i de fleste lands oversettelser: Mann/Mannin (tysk), man/woman (engelsk), mann/manninne (dansk og tidlige norsk bokmål). I den nynorske bibelutgaven av 1938 står det: Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar.

Mens de store, offisielle, danske ordbøkene for det meste karakteriserer kælling som et nedsettende ord, har ordet kjerring på norsk like mange positivt ladede forbindelser, kanskje takket være vår rike folklorelitteratur, Asbjørnsen og Moe og også nynorsk skriftkultur.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt