Search Login

Demokraten, innlegg 19. oktober

Matkø

Under krigen var det mangel på matvarer av forskjellig slag. Ved et tilfelle ryktes det til manges forhåpning at man i en butikk kunne få kjøpt poteter. - Ild i tørt gress, og på kort tid hadde det dannet seg en lang kø av håpefulle kunder. Å stå i kø kan være kultur, men det kan også by på utfordringer. En eldre kone fikk et illebefinnende og segnet om på fortauet. Den velkjente originalen Edvard Sælte’ brøytet seg vei frem og bøyde seg over damen. Folk var seg selv lik også på den tiden, og snart sydet det av bekymrede spørsmål i luften. ”Å er’e som manglær, å feller’e ho, å er’e ho manglær?” lød stemmene som i en kakafoni.  Sælte’ retter seg opp, og med en alvorlig mine ser han utover folkemengden. Han rekker en myndig hånd i været til folk blir stille, og så sier med en alvorlig stemme: ”Ho manglær poteter.”    

Mat og barnesanger

Kanskje var det slik at den alminnelige levestandard var bestemmende for hvilke fortellinger og leker som de voksne presenterte for barna. Knappheten på mat kunne kanskje avleses også av sangrepertoaret. Fint bakverk var en drøm både for gamle og unge, og kanskje er sanger som ”Bake, bake kake” og ”Det bor en baker i Østre Aker” like mye produkter av de voksnes fantasi som barnas.

Barnas egne stemmer lyder likevel tydelig gjennom stekeosen fra kjøkkenet i denne sangen, og mange eldre lesere husker nok sangen og får straks melodien klingende i øret:

Mor, mor, steker’u sild

Nei, nei, jeg steker makrell

Stek, stek så mye du vil

Bare jeg får sild

To av sangene forbinder jeg med bestemor. Så vidt jeg forsto var dette sanger fra hennes egen barndom før år 1900.

Høyt oppi lia der så jeg det røk

Det var ho bestemor som kokte grøt

Grøten var svien, men ellers var’n og’

Ho bestemor gråt men han bestefar lo

Den neste sangen er også fra bestemors barndom, og sangen har vært brukt over hele distriktet rundt Oslofjorden. Slik var bestemors versjon:

Da jæ var lita og ikke kunne due

Gikk jeg borti skauen og bygde meg e stue

Granbar og furubar det hadde jeg til tak

Harær og fævlær det hadde jæ te mat

Fra Vestfold er den notert slik i ”Nøttlandsmålet omkring 1900” av Ragnhild Paulsen

Dænnti jæ var litæ så kunne jæ’nte du’, så jikk jæ åppi skauen å byggde mæ ei stu” osv…

Fra Rockipedia har vi sakset denne versjonen av sangens avslutning (med en noe annen melodi enn bestemors):

………….

Grannabar å furrubar det var mitt tak

Revær å fævvlær det var min mat.

 

Fra skævven til restauranten

Til en avslutning byr vi på en teori om opprinnelsen til ordet restaurant. Fra to såvidt forskjellige kilder som ”Bibelord i dagligtale” av Dag Kjær Smemo og fra engelske ”The Telegraph” henter vi svært overensstemmende forklaringer: En mann ved navn Boulanger åpnet i 1765 et spisested der han hadde følgende tekst skrevet over inngangsdøren ”Kom til meg alle dere som har magebesvær, og jeg vil gi dere hvile/fornyelse.” Mange vil gjenkjenne dette som en omskrivning av bibelordet i Matt. 11,28. Det siste ordet i teksten heter på latin restaurabo. Dette ble spisestedets varemerke og vi ser at det har samme grunnform som ordet restaurant, som følgelig skal knyttes til begrepet fornyelse/gjenoppbygning.

Kanskje var det her den besvimte damen og Edvard Sælte’ skulle vært.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt