Search Login

Demokraten, innlegg 12. oktober

Sett ner tællærken

En av mine mange grandtanter, tante Tine denne gang, ville være litt finere enn andre. Hun var i likhet med bestemor, oppvokst i enkle kår, men hadde flyttet til Oslo allerede som ung pike. En gang på sine eldre dager hun var på besøk hos bestemor, gikk søstrene på Falleths konditori. Plutselig fikk tante se at bestemor som sedvanlig tok asjetten opp fra bordet og holdt den i venstre hånd, lot den hvile lett mot sin trinne barm mens hun brukte teskjea med høyre. Tante Tine var redd for å bli identifisert med så simple manerer, og utbrøt derfor indignert: ”For mi skyld, Jenny, sett ner tællærken!”

Ditt mål røper deg

Bestemor humret godslig da hun fortalte dette og sa at hennes yngre søster tydeligvis falt litt ut av rollen som fin oslofrue. Tante Tine var jo ellers så forfinet i språket at hun sa ”trikkspill” fordi hun trodde at ”trekkspill” var like plebeiisk som når hennes tidligere bysbarn sa ”drekke” i stedet for ”drikke”.  Med ordet ”tællærken” delte hun utvilsomt skjebne med apostelen Peter, som ved sin iherdige fornektelse av at han kjente Jesus, ble grundig satt på plass av tilhørerne. ”Ditt mål røper deg, galileer!” sa de.

Kald tallerken

Dersom tante var blitt avslørt der på Falleths konditori, ville hun utvilsomt ha følt det ytterst pinlig. En av mine tidligere nordnorske studievenninner brukte et uttrykk som kan sies å ha en viss konkret relevans. ”Og der satt jeg med rompa på en kald tallerk,” pleide hun å si. Metaforen er ganske fantasieggende. Det er temmelig konkret og eksisterer ikke bare i uformelle bygdemiljøer i Nord-Norge. ”Nyhetsspeilet.no”s redaktør Hans Gaarder har en kommentar til en seriøs diskusjon om norske papiraviser, der han skriver: ”Hvis tabu-tro Dagbladet og VG …. en dag erfarer at de befinner seg med rompa på en kald tallerken… ”

Skjegget i postkassa

Uttrykket kan til en viss grad sies å være beslektet med ”skjegget i postkassa”, men mens tallerkensituasjonen har med skamfølelse over å ha dummet seg ut å gjøre, handler ”postkasse”-uttrykket mer med å være låst fast til følgene av et uklokt valg.

Språklighet

Både ordene asjett og tallerken har sin opprinnelse fra europeiske språk. Asjett kommer fra det franske assiette, som språklig sett har forbindelse til å sitte, noe som peker hen mot oppdekningene ved formelle bordsettinger. Asjetten viser til den enkeltes plass ved bordet. Tallerken har gått en litt lengre vei fra det franske tailloir, via de tyske ordene Teller og Tallerken (=skjærebrett). For østfoldinger kan det være interessant å registrere at den svenske varianten tallrik har festet seg som dialektvariant på vår side av grensen.

Skikk og bruk

Tallerkener ble vanlig i Norge først på 1500-tallet. Før den tid ble maten lagt på en disk.

Denne ble plassert på bordet og var beregnet på to personer ifølge Yann De Capronas Norsk Etymologisk Ordbok. Men på 1500-tallet ble matbordet dekket med individuelle plasser, kuverter. Vi ser av det uforfalsket franske ordet at dette først og fremst gjaldt i de borgerlige hus og hjem. Her hersket en type etikette som med nådeløst uuttalte regler avslørte hvem som tilhørte de høyere lag av befolkningen. Det var først på 1960-tallet at disse spissfindighetene ble gjort tilgjengelige for ”den gemene hop” gjennom Cappelen forlags utgivelse av  ”Skikk og bruk” med hovedredaktør Waldemar Brøgger.

Bordets gleder

Fra min barndom hørte jeg historien om den enkle, eldre mannen som ved bordet i et finere selskap hadde henvendt seg til serveringsdamen etter at han var ferdig med forretten. ”Jæ ska’ få en tællærk tel a’ den deili’e suppa Deres jæ, frøken”. Jeg må si med min salige tante: ”For mi skyld, sett ner tællærken!”

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt