Search Login

Demokraten, innlegg 28. september

Smerte

De fleste av oss har vel opplevd den intense smerten som et enkemannsstøt gir.

Ordet er så spesielt at det kan være interessant å stanse litt ved det. En kan undres over hva denne rent ut sagt sjokkartede smerten som et støt mot albuen gir, har med enkemenn å gjøre. Og sant å si er det vel ingen direkte sammenheng, men poenget ligger i varigheten av smertetilstanden. I følge en flere hundre år gammel forestilling heter det at enkemenns sorg er heftig og sterk, men kortvarig, akkurat som et albustøt. Denne koblingen har slått rot i alle de nordiske land.

Språklighet

Tor Guttu i Riksmålsforbundet kaller ordet enkemannsstøt for et teleskopord. Det er som en teleskopisk kikkert som kan slås sammen. Egentlig burde det ha fire ledd og  hete enke-manns-sorg-støt, men leddet sorg ligger som et usynlig ledd inni begrepet. Svenskene har kortet ned ytterligere ett ledd, for på svensk heter det ”änkestöt”.

Samme budskap, ulik form

Dansk eleganse: ” Enkemands-Nød og Albue-Stød ere snart forsvundne”

Svensk normalprosa: ” Änkemans sorg och armbogestöt gå snart öfver”

Norsk underfundighet: ”Albustøt og enkemannssorg varer like lenge” (sic!)

Underfundig

Vår tante Else hadde en særegen og underfundig evne til å le av seg selv. Hun fortalte ved et tilfelle om hvor klumsete hun var da hun fikk det litt for travelt. ”Og der datt jeg så lang jeg var,” sa hun. Det ble en kort, talende pause. ”også så lang jeg var au da, sø,” sa tante, vel vitende om at hennes legeme raget bare ubetydelig over halvannen meter.

Elegant

Vår lære Arne Dahlback fortalte om hvordan han ved et tilfelle hadde overhørt et eksempel på svensk omstendelighet i kontrast til dansk eleganse. En svenske sto i en åpen telefonkiosk i København og forsøkte gjentatte ganger å bestille et telefonnummer. Han hadde tydeligvis problemer med å bli forstått, slik svensker ofte har i Danmark. ”Aderton hundra och aderton,” gjentok svensken gang etter gang. Det begynte å danne seg kø av andre ”teletrengte”. En danske gikk frem til svensken, tok røret og oversatte kort og elegant: ”atten atten”

Omstendelig

En svensk, litt mindre nevenyttig kar sa det slik: ” Jag mäter och jag mäter, och jag mäter rätt också, men hur mycket jag mäter, så mäter jag fel ändå.” Bortsett fra at jeg har stor gjenkjennelse på fenomenet, ser vi her at det svenske ordet for å måle har en åpenbar sammenheng med lengdemålet meter. Meter er direkte avledet av det greske ordet métron, som betyr mål.

Hva kan måles?

Og dermed er vi tilbake til spørsmålet om hvordan man måler legemlig eller sjelelig smerte. Kan sorg, enkers eller enkemenns, måles i tid, slik en for så vidt gjør i samfunnet når det erklæres landesorg i et visst antall dager? Lyrikeren Hans Børli skriver slik i diktet Louis Armstrong: ”Hvor stor sorg skal til for å nære en ren glede?” Diktets paradoksale dybde bærer i seg biter av en forståelse som ellers ligger skjult.

Språklig er det i alle fall vanskelig å måle egen eller andres sorg. Min far fortalte om hvordan Rolf, en lettere tilbakestående gutt, prøvde å gi uttrykk for sorgen over moras bortgang. ”Ho mor er død, det er så ergerlig,” sa’n så.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt