Search Login

Demokraten, innlegg 17. august

Nok er nok

Jeg overhørte for en tid siden en samtale mellom to svært meningsbevisste mennesker ved et kafébord. Det syntes å dreie seg om en hage i nabolaget. Eieren hadde plantet et hav av blomster, og nå hadde han visstnok også montert springvann og til overmål satt opp et feiende, flott lysthus. ”Nei, jeg sier det, jeg,” sa den ene, ”nok er nok!” Så vidt jeg forsto var dette en sluttsats de begge kunne enes om. Uttrykket ”nok er nok” synes etter hvert å sitte nokså løst i munnen, og ofte er det rettet mot andres grådighet og overflod. Etter den overhørte samtalen prøvde jeg for egen del å erstatte det første ”nok” med ”tilstrekkelig”, og da fikk uttrykket for meg en betydelig større selvransakende betydning. ”Tilstrekkelig er nok”, ville for mitt vedkommende si at jeg måtte vurdere huset, bilen og inntekten jeg har opp mot hva jeg egentlig trengte, strengt tatt. Kanskje tilstrekkelighetsgrensen min er nådd for lengst?

Havesyke

Jeg er vokst opp i en nøysomhetskultur som betydde etterlevelse av det bibelske pålegg om å ”vokte seg for havesyken”.  Selv om jeg i min barnlighet trodde at dette dreide seg om den samme haven som vi sang om i ”Jeg vet en deilig have”, dreier det seg selvsagt ikke om hagestell og blomster, springvann og lysthus,  og det handler ikke engang om en sykdom. Ordet havesyke er gammelmodig bibelspråk (1930-oversettelse) for grådighet.

Ordet havesyke kommer fra tysk: Habsucht, der Hab(e) betyr eiendom og -sucht betyr søken/leting/higen.

Å stjele som en ravn

Nei, nå skammær jæ mæ, sa ho Tju’-Kari, har jæ nå vært og støli igjen. Dette var et av min fars mange uttrykk. Han la nok mer vekt på skammen enn på tyvaktigheten og brukte det i situasjoner der han ble minnet om noe som han hadde lovet å gjøre, men som han hadde glemt. Jeg vet ikke om ”Tju’Kari” var en virkelig person, men dersom vi skal ta tilnavnet bokstavelig, kan vi anta at hennes tyvaktighet nærmest var en del av hennes natur, slik at vi kan si at hun stjal som en ravn. Da vil Tju’Karis situasjonserkjennelse nærmest dekkes av vårt faste uttrykk ”naturen går over opptuktelsen”. 

Ravn og skjære

Både ravnen og skjæra har en kronisk hang til blanke gjenstander, og dette er et tema som også gått inn i operaverdenen, og en av Rossinis kjente operaer har tittelen ”Den tyvaktige skjære”, som ble uroppført i 1817.

Den tyvaktige gris

Mer ukjent er det vel at en tyvaktig gris var nær ved å forårsake en krig mellom USA og Det Britiske Samveldet (Canada) for halvannet hundreår siden. Historien hadde sitt utspring i en konflikt på øygruppen San Juan som ligger mellom Vancouver Island og det amerikanske fastlandet. Selv om øygruppen utvilsomt ligger innenfor USAs nærområde, hadde begge de to nasjonene økonomiske interesser der. Den 15. juni 1859 oppdaget den amerikanske bonden Lyman Cutlar at en spraglete gris hadde vært på ferde i åkeren hans og tatt for seg av potetene. Bonden skjøt det grådige dyret uten å nøle. Grisens eier, den irske naboen Charles Griffin, ble svært opprørt da han fikk høre om avlivingen av grisen. Naboene klarte ikke å komme til enighet og saken ble politikermat. Det amerikanske forsvaret reagerte med å sende 66 soldater til stedet 27. juli, noe som resulterte i at britene reagerte med å sende 5 krigsskip til øygruppen. Den britiske admiral Baynes erklærte at han ikke aktet å kaste to nasjoner ut i en krig på grunn av uoverensstemmelse om en gris. Likevel eskalerte stridighetene, og USA hadde til slutt 461 soldater som var væpnet til kamp. Britene svarte med daglig å avfyre 52 kanoner ut over havet for å advare amerikanerne.

San Juan ble satt under militært styre fra de to nasjonene i 12 år etter episoden med grisen. I 1871 fikk den tyske keiser Wilhelm 1. i oppdrag å opptre som dommer. Året etter, 21. oktober 1872 dømte han til fordel for amerikanerne. Øygruppen San Juan huskes i dag for en krig som i sin tid kun kostet ett eneste liv, og det var en sulten og tyvaktig gris.

Kanskje burde også nasjoner besinne seg på et tidligere tidspunkt enn det vi kan lese av daglige nyhetsbulletiner. La NOK VÆRE NOK.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563, til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller til www.folkeminne.no

Artikkeloversikt