Search Login

Demokraten, innlegg 3. august

Forsterkning

Av og til føler vi behov for språklige forsterkninger når vi skal beskrive personer, opplevelser eller fenomener. I en tilstand av valgets kval sto jeg forleden dag foran brødhylla i en av våre dagligvarebutikker. En dame med velfylt handlevogn skjønte nok hvor usikker jeg var og kom meg til unnsetning. ”FFK er ille godt,” sa hun og pekte med kjennermine på et brød innpakket i rødt og hvitt papir. Fredrikstad har blitt kjent og gjenkjent på det forsterkende ordet ille. ”Ille bra, ille koselig og ille moro,” sier vi, selv om vi for tiden ikke nødvendigvis knytter det opp mot FFK.

Bæl-

Et annet lokalt, forsterkende ord er bæl-, og min medkunde kunne med samme betydning sagt bælgodt i stedet for ille godt. Denne forstavelsen er registrert flere steder i landet, både på Vestlandet og på Østlandet. Hvis vi leter etter betydningen av bæl-, havner vi i to forskjellige teorier. Norsk Riksmålsordbok opplyser at bæl- egentlig kommer av belg-, som i blåsebelg. I vårt fylke støttes denne teorien i substantivet belgmørke, skjønt de fleste av oss nok tyr til den bredere dialektuttalen når det er snakk om adjektivet bælmørk(t). Også ”Den Danske Ordbog” har oppført bælgmørke med forklaringen mørkt som i en bælg.

Den andre teorien om bæl- finner vi i den nettbaserte Nynorskordboka. Her blir det opplyst at bæl- trolig har sammenheng med ”berde/bæle”, antatt islandsk opprinnelse, berði (: lurk, klubbe), svær, tjukk og klubbet skapning eller ting: ei berde til merr, stokk.

Her kan vi kanskje ane en mer logisk sammenheng i substativet bælverk.

En kvalifisert gjetning går i retning av uavgjort mellom belg- og berde, eller som en av mine mange tanter sa når hun i panisk angst for uenighet hadde lyttet til en diskusjon som begynte å få temperatur. ”Jeg trur på en måte at dere har rett begge to!” sa hun.

Sjargong

Mange vil nok reagere negativt på vårt dialektuttrykk ille bra fordi de to ordene har tilnærmet motsatt betydning, men østfolddialekten er ikke alene om slike paradoksale forsterkninger. I Hedmark kan vi høre uttrykket styggpen i betydningen meget vakker. I de senere år har det nærmest gått inflasjon i forsterkende sjargong som helt sjukt og sinnsykt. Ordet sinnsykt er jo hentet fra psykiatrien og brukes oftest om alvorlige diagnoser som schizofreni. For noen år siden gikk Kurt Nilsen til topps i sangkonkurransen ”World Idol”. Han brukte ”sinnsykt” så mange ganger i seiersintervjuet at et leserinnlegg i Adresseavisen hadde overskriften ”Kreftsykt bra av Kurt Nilsen”. Innsenderen fikk trolig frem et poeng.

Verditap

Inflasjon er ensbetydende med at pengeverdien synker, og slik er det også med bruk av ord. André Bjerke demonstrerte dette i et interessant eksempel. Han skulle skrive en hilsen, en tale eller en nekrolog der han ville fremheve hvilke fremragende egenskaper den aktuelle personen hadde hatt. Først skrev han: ”NN var en meget stor mann.” Han korrigerte seg selv umiddelbart, strøk ordet meget og slo fast at formuleringen ”NN var en stor mann” ikke gjorde mannen mindre, snarere tvert imot.

Etter nok en kritisk gjennomgang valgte stilisten å stryke enda et ord, og hyllesten ble komplett: ”NN var en mann!” 

 Mine besteforeldre fortalte om en forgangen tid da en kunne kjøpe seks brød for en krone. Men da hadde man valget mellom ”Alminnelig brød” og ”Kneipp”. Nå har det gått inflasjon i brød, i fotballspillere, og i butikkjeder og vi står forvirret midt i en ”Mega-verden” og er ”Prix-gitt” elskverdige damer som peker og sier: ”FFK er ille godt!”

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt