Search Login

Demokraten, innlegg 22. juni

Jag är nyfiken svensk
I 1967 var ordet "nyfiken" ofte å høre i Norge. Ordet er svensk og betyr selvsagt "nysgjerrig". Tidfestelsen 1967 er udiskutabel fordi den svenske filmregissøren Vilgot Sjöman nettopp dette året kom med filmen "Jag är nyfiken gul". I Norge ble filmen forbudt, og derfor dro nordmenn over grensen for å se filmen, som nettopp derfor beholdt den svenske tittelen i folks bevissthet. Det svenske ordet "nyfiken" ble altså et svensk/norsk felleseie, spesielt for nysgjerrige ungdommer. Filmen ble en kultfilm, sammen med oppfølgeren, "Jag är nyfiken blå".

Jeg er nyfiken norsk
En del østfoldinger bruker ordet nyfiken(t) med en annen betydning, nemlig "fint" med en underforstått sammenheng: "uventet", eller "nytt og spennende". Jeg har møtt mennesker som forteller at de på det nærmeste blir latterliggjort når de bruker ordet med denne betydningen. Den logiske sammenhengen er at ordet nyfiken på nynorsk også kan bety "uventa, men gildt" jf. Nynorskordboka.

Mer svensk
"Ta det lækkert," pleide min bestefar å si. Det han mente å uttrykke, var "ta det forsiktig (så det ikke knuses, ødelegges)." Denne betydningen av lekkert har jeg svært sjelden vært borte i. Lekker betyr jo normalt delikat, smakfull. Men den nevnte, smalere betydningen av ordet finnes det spor av på svensk. I Svenska Akademiens Ordbok kan "läcker" og "läckerhändt" bety "ömtålig" og "som handskas varsamt". Det er tydelig at Østfold er et grensefylke.

Trøndelag
I desember måned for mange år siden år var det en bølge av nydannede ord og uttrykk som rullet over landet. Det var forunderlig å høre hvordan folk fra alle dialektområder og sosiale lag begynte å snakke en merkelig blanding av trøndersk og engelsk.
Jeg tenker på "The Julekalender" med blant annet "bærre lækkert, bob bob og støveldance". Her betyr "bærre lækkert" rett og slett "flott" eller "fint". Noen av ordene og uttrykkene fra denne serien høres fortsatt, nesten tyve år senere. Denne bølgen er på sitt vis temmelig enestående fordi trøndersk ble en massebevegelse. Det viser hvor sterkt medium fjernsynet er. Og det er klart at mer enn tre ukers teppebombing midt i det norske folks mest TV-aktive tid hadde sin virkning. Selv om det er langt til Trøndelag, er det kort vei til fjernkontrollen.

Ord og uttrykk på overtid
Det er ofte vanskelig å bestemme når og hvor slike landeplager av ord og uttrykk oppstår. Jeg tror at det svært ofte skjer når personer i en toneangivende gruppe eller personer med høy status tar i bruk ord, uttrykk og metaforer i møte med et mer eller mindre veldefinert publikum.
La meg ta noen få eksempler på forslitte ord og uttrykk med kjent opphav:
Cup er cup Jon Herwig Carlsen
Bærekraftig utvikling Gro Harlem Brundtland
Best uten ball Egil "Drillo" Olsen
Nu går alt så meget bedre Trolig KLM, (ikke Kåre Willoch, selv om de fleste tror det)

En drilloisme
Noen av disse uttrykkene har språklige sider som jeg finner mer interessante enn andre.
I den perioden da Drillo hadde sine største suksesser med landslaget, fikk han hele befolkningen til å adoptere uttrykket "ikke veldig", som etter min mening er en språklig bastard. Drillo sa: "Jeg er ikke veldig imponert," eller "vi spelte ikke veldig bra". Nå er disse setningskonstruksjonene så veletablert at ingen lenger tenker over at det er rene "drilloismer". Hva vi sa tidligere? "Jeg er ikke så imponert" eller "jeg er ikke så veldig imponert" og "vi spelte ikke så bra" eller "vi spelte ikke så veldig bra." Forskjellen ligger altså i det lille ordet "så". – Den nakne konstruksjonen "ikke veldig," er en drilloisme.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Artikkeloversikt