Search Login

Demokraten, innlegg 15. juni

Tellelig og utellelig

I forrige ukes spalte berørte vi forskjellen mellom begrepene ”mange makrellær” og ”mye makrell”. Dette dreier seg om tellelige og ikke-tellelige substantiv. Noen ord kan ikke telles, som for eksempel ”kjøtt” og ”snakk”, ”vær” og mange andre. En kan jo ikke snakke om to kjøtter eller mange snakker. ”Vær” i meteorologisk forstand er altså også et slik ord, selv om ”uvær” kan telles. Noen ord kan være både tellelige og utellelige, men med forskjellig betydning, for eksempel ”folk”. ”Mye folk” vil si en ansamling av mange individer, mens ”mange folk” normalt betyr mange nasjoner eller befolkningsgrupper. Når mange kvinnfolk var samlet på ett brett hjemme, pleide pappa humoristisk å bruke en utellelig form: ”Her var det mye kjærring,” kunne han si.

 

Tilbake til makrellen

For så vidt er ikke fiskesorten makrell spesiell i ovennevnt forstand, men kanskje opplevde jeg et visst barnslig preg over voksne mennesker som var opptatt av å telle hvor mange fisker de hadde fått på en fisketur. De mer vante fiskerne uttrykte seg gjerne i utelleligheter,”mye” eller ”et tjau” makrell. Et tjau vil si tyve, men i praksis et tyvetalls, ca tyve eller noen-og-tyve. Et litt morsomt apropos er at denne mengdesangivelse er umulig i ”den nye” tellemåten (innført for temmelig nøyaktig 62 år siden (sic)). Fra 1. Juli 1951 ble vi i offisiell sammenheng frarøvet denne uttrykksmuligheten. Det går jo ikke an å si ”tjue-noen” eller ”tjue-par” der vi tidligere sa ”noen-og-tyve” eller ”et-par-og tyve”. Men noen av oss har likevel trassig holdt oss til tallenes omtrentligheter.

 

Nam eller æsj

Makrellen hører til sommerens gourmet-gleder, i hvert fall for vår landsdels vedkommende. I Nord-Norge er skepsisen stor til denne fisken, det kan ha sammenheng med at makrellen tradisjonelt har hatt andre bruksområder. Da jeg en gang kom til å fortelle om sommerens makrellfrokoster etter tidlige fisketurer på Krogstadfjorden, utbrøt en av mine nordnorske studiekamerater: ”Du et no væl ikkje agn!” For ham var makrell ensbetydende med agn til linefiske.

 

Uttalevarianter

I mitt sommerparadis hadde makrell to uttalevarianter. Jeg sier ’makkrell med kort a-lyd og tradisjonelt trykk på første stavelse, mens flere av mine sommervenner på Saltnes sa ’ma:krill, også med trykk på første stavelse, men med lang a-lyd og med i-lyd i siste stavelse. Det er verd å merke seg at dette utvilsomt er en svensk uttalevariant. Sørlendingene er tro mot den offisielle uttale med trykksterk sistestavelse, altså ma’krell. At denne fisken er like populær på Sørlandet som her i Østfold blir bekreftet av at fotballaget Starts favorittspill kalles for makrellfotball, - en aldeles barokk ordkonstruksjon!

 

Hest

En temmelig uvelkommen gjest på sommerens fisketurer er hestemakrellen. Dette er en ganske pen og sølvblank benfisk, men den anses normalt som uspiselig og blir kastet over bord med det samme. ”Æsj, en hest,” sa vi og kastet fisken over bord. Til og med måkene er skeptiske til denne fiskeretten.

 

Hesteferdigheter

En av spaltens lesere, Tor Inge Berger, bidrar med en god skrøne på tampen av ukas spalte: Det var i den tiden at arbeidsløsheten førte til utvandring til Amerika, og mange eventyrlystne ungdommer fra vårt distrikt havnet naturlig nok også i  Canada, hvor de prøvde lykken i de store tømmerskogene. Han Ola hadde returnert til Gamlelandet og sto midt i ungdomsflokken og la ut om alt han hadde opplevd. Beruset som han ble av tilhørernes åpenlyse forslukenhet på spennende eventyr, lot han seg som alle gode fortellere rive med av egen fantasi.  Opplevde du mye rart der borte, spurte guttungene. En pause. - En dag da jeg kjørte med to hester foran tømmerlasset, møtte jeg to bjørner. Ny lang pause.  – Hva gjorde du da, kom det fra guttene. – Jeg klatra opp i et tre, svarte Ola. – Ja, men hestene da, Ola? – De klatra opp i et annet tre….. Det ble lenge stille. Så sier en guttunge: Klatra hestane? Ola formelig knuste spørreren med blikket. - Å skulle døm gjøra da, trudde du? sa Canada-fareren.

Merkn.:

Anekdoten er noe nedkortet/tilpasset uten at dette ble forelagt innsenderen for godkjenning før trykking. Dette beklager jeg. Det beskrevne foregikk utenfor tobakksbutikken nederst i Tunebakken, og fortelleren var Ola Island.

 

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt