Search Login

Demokraten, innlegg 8. juni

Sommerens bygevær

Det er bara e' bøy, sa kjerringa, - det hadde regna i fjorten dager.

Dette var et av mammas faste uttrykk når vi ungene sutret over været, eller hun ville se muntert på et regnvær som aldri så ut til å gi seg.

 

Utsnitt av "Rain People" av John Ebner

 

Bøy

Ordet betyr byge, og formen bøy brukes i Østfold, men også i enkelte andre dialekter. Formen bøye er ordbokregistrert, og en kan undres over at en i Østfold-dialekten benytter den avkortede formen bøy. Er det et sjeldent tilfelle av apokope, slik som trøndere kutter e-ene i kakeskive og sier kakskiv? Jeg vil tro at dette er en meget tvilsom forklaring. En mulig sammenheng kan ligge i Østfolds historiske handelsforbindelse med Nederland. Byge heter på nederlandsk ”bui”, som uttales bøy. Spekulativt, men morsomt.

 

Spekulativ - spekulasi - spekelasi

Spekulasi kommer fra hollandsk og er betegnelsen på en spekulativ, fantastisk historie, en skrøne, mens  spekelasi som også har sitt opphav i Nederland, er en slags småkake, nesten som en kakemann. Denne bakverktradisjonen har slått rot i Bergen og langs handelsruten nordover til Finnmark. Kjøpmannsfamiliene var nok de første som nøt luksusen, men disse småkakene ble etterhvert populære blant folk flest. Ordet spekelasi har en mulig forbindelse med det flamske ordet spek, som betyr sukker og species som betyr krydder. Dette var altså en kake som kan ligne på sirupsnipper. 

           

Bøye

Min far fortalte følgende historie fra før krigen en gang: En gruppe ungdom av begge kjønn sto og pratet i sommerkvelden da en badegjest kom spradende, selvsikker i stilen og med en løst hengende badekåpe over skuldrene. Han hadde kurs mot fabrikkbrygga til Råde Preserving. ”Her skal dere se på gutt som skal boltre seg i de salte vover”, sa han for liksom å imponere før han kastet seg ut i sjøen. Om vannet var enda kaldere enn han hadde ventet, eller om han fikk et illebefinnende, visste ikke de som sto igjen på brygga, men da hodet til den brave omsider dukket opp, viste han tydelige tegn på havsnød. Han klamret seg til en bøye og fektet med armene og harket og hostet. Skrekken sto malt i øynene hans. De nærmeste redningsmennene skottet bort på hverandre og tenkte på han som skulle ”boltre seg i de salte vover” og knakk så fullstendig sammen at de med nød og neppe fikk berget sjarmøren på tørt land.

 

Badegjest

Begrepet badegjest har ofte en negativ klang blant de fastboende i bygdene langs Oslofjorden. Badegjestene var det folket som kom fra byene og bosatte seg i hovedhusene mens de fastboende flyttet ut i bryggerhus eller til noen små rom på loftet. Dette betydde selvsagt et økonomisk tilskudd, men likevel så en med en smule skepsis på de litt skjøre figurene som stolpret seg vei med oppsatt hår, bleke lår og med badesko på føttene.

Det var de mannfolkene som desperat forsøkte seg på den lokale sjargongen når de henvendte seg til de de bofaste fiskerne. ”Jaså Oskar, har’u fått no’n makkrellær da?” kunne de umusikalsk si uten å ane at makrell er et mengdesord. Det heter ikke ”mange makkrellær”, men ”mye makrell”

 

Mer badegjest

Ordet kunne også ha en annen og mer respektinngytende betydning. ”Det var en kald badegjest,” kunne pappa si, og da var det uttrykk for en modig mann, f.eks. motstandsmannen Max Manus, som trosset alle farer i sitt illegale arbeid under krigen.  

 

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller  til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  

Artikkeloversikt