Search Login

Demokraten, innlegg 1. juni

Trost i taklampa

Jeg husker at vi som barn hadde moro av en regle som skulle illustrere at noen snakket mer jålete og kunstig etter at de hadde bodd i Oslo en tid. Motivet var ei jente som kom hjem på ferie etter at hun hadde vært hushjelp hos en fin familie i hovedstaden. Den ervervede finhet var likevel ikke mer bærekraftig enn nattfrossen is, for slik ordla hun seg: ”Det var en gang jeg skulle på dingelidé, så snubla jeg i dotrappa, slo hue’ i dassdøra så hele dritær’n skrangla!” Alf Prøysen har gjennom ”Trost i taklampa” gjort kunst ut av dette fenomenet.

I gamle bygårder i Oslo var der det "do i trappa", dvs det var et felles avtrede for flere leiligheter, og dodøra var gjerne plassert på et trapperepos mellom to etasjer

Tante Tine

En av mine mange kjære og underlige grandtanter, denne gangen tante Tine, hadde vel også for vane å skulle være litt ”finere” enn hun egentlig behersket. Hun var barnløs, men hadde en rekke nieser og nevøer, som hun gjerne omtalte i rosende ordelag overfor sine venner. En gang ble hun spurt om alderen til sin nevø, Øivinn. ”Ja,” sa tante Tine, ”han er vel en ti, halv elleve.” Så oppdaget hun tydeligvis at det hørtes litt rart ut. ”Nei, jeg mener elleve, halv tolv,” sa hun.

På halv tolv

Dette er et uttrykk som betyr at noe er litt skjevt. ”Telefonstolpene sto litt på halv tolv,” kan vi si, og hvis vi betrakter urviserne når de står på halv tolv, så ser vi at de nesten danner en rett linje, men altså bare nesten. Dette kan jo være en visuell forklaring på hva uttrykket betyr.

På halvt hold

Men språk er ikke alltid så selvsagt og enkelt som noen av oss tror, for straks vi har godtatt forklaringen på et uttrykk, kommer det et innspill som truer med å skyve vår oppfatning ut av stilling, slik at den blir stående litt på halvt hold. Vi hører jo at de to alternative versjonene uttales likt. Hold kan bety feste. ”støtten veltet, for holdet var for dårlig,” kan vi si. På halvt hold kan altså bety at noe står uten solid feste, altså ustabilt og skjevt.

Hall Toll

Noen dialektbrukere insisterer på å skrive som de snakker, og overskriften kan kanskje tyde på at dette også har slått rot i denne spalten, men riktig så enkelt er det ikke. Hall Toll er navnet på en restaurant ytterst på Vågen i Stavanger. Den markedsfører seg med å ha et ”trendy” kjøkken. Dette sagt bare for å få anledning til å låne ordet ”trendy”.

En trendy l

Vi kan trygt si at talespråkutviklingen i landet er slik at de store bysentra påvirker talespråket til distriktene omkring, og nå er det nesten vanskelig å høre om en ungdom er fra Saltnes eller fra Lillestrøm eller Oslo. Men på ett punkt kan vi se, eller rettere sagt høre en bevegelse den andre veien. Det er konstatert at Østfold-l-en er på fremmarsj og har erobret store deler av ungdomsspråket i Oslo. Denne l-en, kan en høre når i ord der l-en kommer etter a eller å, altså ord som i klokkeslettet ”hall tåll”.     

”Hæll Tøll”

Fredrikstad hadde for noen generasjoner siden en legendarisk politikonstabel som ble kalt Hæll Tøll. Hans borgerlige navn skal ha vært Kristian Johansen Heie. Fredriksstad Blad hadde i en periode en fast replikkspalte som hadde en vignettegning av ”Hæll Tøll”. Tilnavnet som denne vandrende politimannen bar, må nok ha sammenheng med et direkte sitat fra hovedpersonen selv, altså ”hæll tøll” og ikke ”hall tåll”. Begge deler er østfolddialekt. Den såkalte Østfold-l-en eksisterer i noen, men ikke alle varianter av østfolddialekt, ikke engang i alle varianter av Fredrikstad- eller Halden-dialekt. Det er vel ikke engang mulig å uttale ”Hæll Tøll” med den såkalte Østfold-l-en. Bare prøv!

For øvrig hadde det vært interessant om noen av leserne kunne bidra med replikker og historier om denne legendariske skikkelsen i Fredrikstad bys historie.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.   

Artikkeloversikt