Search Login

Demokraten, innlegg 18. mai

Bruk av bilder

En lokal samfunnsaktør kom for en tid siden med en betraktning som jeg har lyst til å reflektere litt over. Foranledningen var en konflikt innen medieverden der han i en ”replikk” i Fredriksstad Blad advarte mot å ”bære bensin til bålet”. Hensikten var tydeligvis å peke på at noen ved å blande seg inn, risikerte (uten å ville det) å vedlikeholde den aktuelle konflikten. Uttrykket han bruker, er uheldig etter min mening. Det finnes vel knapt noen som bruker bensin til å holde liv i et bål. Det minner mer om brannstiftelse. Det vanligste språkbildet er nok ”å bære ved til bålet”. Et beslektet bilde eksisterer likevel på tysk: ”Öl ins Feuer giessen”=  helle olje på bålet. Fordi det i dette uttrykket brukes verbet ”helle”, ligger den destruktive hensikt mer åpen. Den som heller eller slår bensin på bålet, har tydeligvis til hensikt å skape en brann. Og en slik insinuasjon lå det nok ikke i notisen i Fredriksstad Blad.

Vi båler og griller

Med det samme vi er i bålmodus, vil jeg peke på den uautoriserte orddannelsen ”å båle”. Ordet finnes ikke i offisielle ordbøker, men det brukes ganske ofte, både muntlig og skriftlig. ”Vi har også en leirplass hvor vi båler og griller når vi har lyst,” fortelles det fra Bergenhus barnehage i Rakkestad.

Å lage verb av substantiv (bål – båle, grill – grille) er svært vanlig i uformelt språk, men er ofret liten oppmerksomhet i grammatikken.

Vanlig ved forflytting

Verbdannelse fra substantiv er imidlertid temmelig vanlig når vi skal beskrive reisevirksomhet. Eks:

Bil       -bile                Vi bilte fra stasjonen til hotellet

Buss    -busse                        Han busset til jobben

Tog     -toge               De toget gjennom Europa

Selv om Bokmålsordboka registrerer denne betydningen,  er det nok en annen betydningsvariant som mer vanlig er knyttet til å toge, nemlig å gå i samlet flokk: ”Vi toget ut av kirken”.

Selv om disse eksemplene er hentet fra virkeligheten, registrerer vi at språkbruken er på kanten til å være barnslig.

I bilen

Med det samme vi er i bilen, vil det være naturlig å nevne verbene gire og kløtsje. Disse har sin opprinnelse i de engelske substantivene gear og clutch, men på engelsk kan vi ikke på samme måte bruke ordene som verb. Et østfoldsk, lydmalende ord er ”perte”. ”Han perta på meg”, betyr jo at han brukte perta (hornet) for å hilse på meg eller få meg vekk. Jeg ble overrasket over å registrere at perte er et rent østfoldord. I bokmålsordboka er bare ”berte” registrert, men bare som verb. Altså har vi her å gjøre med det mer vanlige ”verbalsubstantiv”, som er fyldig beskrevet i grammatikken. Vi kan i Fredrikstad høre ordet tute: ”Jæ tuta på’n”

Pert

Noen østfoldinger bruker ”pert” i betydningen fornærmet. Trolig er dette en avledning av ”perten”, oppført i Norsk Riksmålsordbok med betydningen ”kræsen, snerpet”. Dermed ser vi også slektskapet med ”pertentlig”.

En spesiell tut

Et ord vi brukte da jeg gikk på skolen var ”sleketut”. Det er betegnelsen på en elev som smisket med læreren. Orddannelsen er grei, sleke/sleike betyr å smigre og tut/tutt er ”noe som stikker fram”, altså er sleketut en som stikker seg fram ved å smiske og smigre.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563, eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  

Artikkeloversikt