Search Login

Demokraten, innlegg 11. mai

OM HUNDREDE ÅR ER ALTING GLEMT

Jeg driver i aften og tænker og strider,
jeg synes jeg er som en kantret båt,
og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider
det ender vel gjerne med gråt.
Men hvi skal jeg være så hårdt beklemt?
Om hundrede år er alting glemt.

Da hopper jeg heller og synger en vise
og holder mit liv for en skjøn roman.
Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen rise
og drikker som bare fan.
Men hvi skal jeg fare med al den skjæmt?
Om hundrede år er alting glemt.

Så stanser jeg virkelig heller striden
og ganger til sjøs med min pinte sjæl.
Der finder nok verden mig engang siden
så bitterlig druknet ihjæl.
Men hvi skal jeg ende så altfor slemt?
Om hundrede år er alting glemt.

Å nei, det er bedre at rusle og leve
og skrive en bok til hver kommende jul
og stige tilslut til en versets greve
og dø som en romanens mogul.
Da er det nu dette som gjør mig forstemt:
Om hundrede år er alting glemt.

 

Knut Hamsun: Det vilde kor (1904)

 

En vogn med koks omkull

(Lesere vil helt riktig kunne påpeke at omkull skal skrives i to ord, medmindre vi vil bære over med mindre uregelmessigheter for å understreke betydningsforskjeller)

Fra en av våre trofaste lesere har vi fått på bordet en håndfull utgivelser av ”Fredriksstad Tilskuer” fra 1905.  Vi kan her lese om kong Haakons og dronning Mauds ankomst til landet. Men i disse gulnede avisene kan vi også lese mye annet stoff, begivenheter som ikke har fått sin plass i historiebøkene, men som er egnet til refleksjon over hundre års utvikling av samfunn, presse og språk.

For å lette lesningen av gotisk skrift på det gulnede klippet fra avissiden fra 21. november 1905 har vi gjengitt oppslaget i opprinnelig språkdrakt.

Kollisjon i 1905

En vældig Kollission

fandt Sted i Formiddag I Nygaardsgaden mellom to Kulvogne og en Droske. En Hest forspendt en Vogn med Koks sprang ud ved Kirken og satte i vildt Løb bortover Nygaardsgaden. Ved Jacobsens Kontor mødte den en anden, tom Vogn fra samme Kompagni, hvis Kjører resolut stansede den vilde Færd ved at kjøre sin Vogn tvers over Gaden. En Droske blev ogsaa indviklet i det vældige Sammenstød. Når undtages lidt Beskagigelse paa sæletøiet kom dog ingen av de Deltagende til Skade. Men det blev et møisommeligt Arbeide at samle op igjen Koksen, der laa spredt over hele Gaden fra Kirken til Sammenstødsstedet.

Mer kull

Enkelte vil fortsatt huske Fredrikstad-mannen Rudolf Abrahamsen. Blant annet var han kjent som oppfinner av ”Rudo-maskinene”, som masseproduserte Stabburets pølser i mange år. Rudolf fristet i noen strevsomme ungdomsdager skjebnen som sjømann på en liten, dampdrevet fiskebåt. Han var kombinert kokk og fyrbøter. En dag hadde de grov sjø, og båten stampet i motvind. Det nærmet seg middag og alle ombord så fram til et dugelig fårikålmåltid. Plutselig lød det en skarp ordre fra skipperen: "Hallo, de må ha mere kål på!" ropte han. Den unge Rudolf kjente jo skipperens sørlandsdialekt, så etter noe virring omkring i sitt arbeidsområde ble han plutselig usikker. "Menær'u kål, eller menær'u køl?" ropte han.

"Køl!" kom det med tynn l og med en sped sørlandsstemme.

Til tider må jeg nesten synes synd på mennesker som er prisgitt dialekter som ikke kan skille mellom kull og kål.

Seks – syv hundrede snitter

Den samme Rudolf var en nær slektning av Stabbur-Nilsen, og ved begravelsen til Rudolf var Gunnar Nilsen øverste administrator ved minnehøytideligheten på Bethel. Jeg var til stede under forberedelsene, og det var første gang jeg opplevde rausheten til byens store næringslivsmann på nært hold. Her skulle det ikke spares på noe, og jeg husker han slo ut med hendene og sa: ”Og det ska’ væra en seks- syv hundrede snitter!” Med Gunnar Nilsens karakteristiske uttale ble det ekstra svung på tallet.

En av mine bekjente irriterer seg til stadighet på TV-reportere som for å gi ekstra trykk på sine mengdeangivelser, bruker den svært antikverte formen hundrede, og hver gang han påpeker dette, ser jeg Gunnar Nilsen for meg i Lillesalen på Bethel en aprildag i 1963.

Men om dette som med andre viktige og uviktige minner kan vi si med vår store dikterhøvding: ”Om hundrede år er alting glemt.”

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563, til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller til www.folkeminne.no

 

Artikkeloversikt