Search Login

Demokraten, innlegg 9. mars

Innspill fra forrige uke
Nordmann
Forrige uke løftet vi frem det faktum at vi i motsetning til svenskene ikke har noe kvinnelig motstykke til "nordmann". Utfordringen har resultert i at to kvinnelige lesere har kommet med noen forslag.

"Nordinne eller Norginne" Trude Bostad fra Lyngen i Troms (opprinnelig sunnmøring)
"Nordmor" Hege Mosland fra Oslo

Vi mottar gjerne flere forslag, og tilføy gjerne en begrunnelse for forslaget.

Glimt fra Edens Have
Som vi ser har Trude foreslått betegnelser som begge har en endelse som ellers frister en kummerlig tilværelse i vårt land. Kjønnsbestemmende suffikser har fått hard medfart over lengre tid.
I gamle bibeloversettelser heter det i 1. Mos. 2,23: Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. Poenget mellom manninne og mann er hentet fra hebraisk: "isj" betyr mann, "isjsja" er hun som tatt fra mannen.
Ordspillet er blitt bevart i de fleste lands oversettelse fordi betegnelsene på mann og kvinne har en form som avslører ordparets felles rot,(man/woman, Mann/Männchen)
Men i Bibelselskapets oversettelser fra 1978/85 og 2011 står det: Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt. (hvilken logikk!!) Jeg er fristet til å sette oversettelsen i samme kategori som den spøkefulle nynorske gjengivelse av et slogan fra Jordan, den kjente tannbørsteprodusenten: "Jordan veit korleis"

Språk er morsomt
At språk og dialekt kan være morsomt, er noe som siste "preke"-uke har gitt oss mange bevis på. Og fordi så mange av oss deler denne interessen, ønsker vi at dette skal være en smilende spalte. Men det betyr jo ikke at alle nødvendigvis er enige og vel forlikte i alle språk- og dialektspørsmål. Og i Norge har vi jo generasjoners erfaring fra engasjert språkdiskusjon. Men etter hvert har vi lagt ned de skarpeste våpen og de giftigste piler i våre stridigheter. Derfor drister jeg meg til å si at Fredriksstad Blad på dialekt er et originalt, ja enda til morsomt påfunn, - som jeg er rykende uenig i. Og fordi Magne Aasbrenn røper at dette er virkeliggjørelsen av en mangeårig drøm, tillater jeg meg å knytte mitt resonnement til hans synlige og nitide kamp for dialekt/nynorsk.

Om "Slengerær":
Dialekt er tale, ikke skrift
Fredriksstad Blads "Slengerær" er en flott spalte der ord og dialektutrykk blir løftet frem som påminnelse om hvordan Fredrikstad-dialekten er, var og bør være. Spalten er nødvendig i en tid da vår hjemlige dialekt står under press fra Oslo, England, Sverige, Kjappfotmedier, Munnslapphetstroll og andre.
Og i en slik spalte er det morsomt å lydere seg frem til hva spalteredaktøren formidler, selv om han uttrykker seg på et dialektnært, selvbestaltet og unormert skriftspråk. (Mine karakteriserende adjektiv er ikke valgt i krigersk hensikt, men bare for å klargjøre mine prinsipielle motforestillinger.)

Dialektnær skrivemåte
Bare innenfor Fredrikstads grenser må Magne Aasbrenn nødvendigvis velge mellom ulike dialektvarianter og stilnivåer. Han må velge mellom for eksempel Cicignon, Engelsviken, Bjørndalen, Lisleby, Torp eller Holmen, for å nevne noen. I likhet med skriftspråket kan også talespråket inndeles i ulike stilnivåer, høy-, lav- og normal. Når spalteredaktøren synes hovedsakelig å henvende seg på lavstil-nivå (bælfin, ille bra, tælle, prekæs, etc.), uviktiggjør og usynliggjør han andre stilnivåer, ikke minst variasjonsbredden i normal-/dagligtalestilnivå som kjennetegnes av andre ekte dialektkjennetegn som diksjon, artikulasjon, talemelodi, kort sagt alle de små og store dialektkjennetegn som vi gjenkjenner i det offentlige rom. Slik gjenkjenner vi nordlendinger, bergensere, trøndere og telemarkinger uten at vi nødvendigvis hører det breieste lavstilordforrådet.

Selvbestaltet og unormert
Dersom Aasbrenn bruker sin barndoms dialekt, må han hele tiden foreta bevisste valg mellom lydskrift og normert skriftspråk (bokmål eller nynorsk eller litt av hvert). Uansett hvor kort vei det er mellom Bjørndalen og Trara, protesterer jeg mot en Aasbrenn-normal. Fredrikstaddialekt- normert skriftspråk er upresist og språklig selvtekt. Dialekt er tale, ikke skrift!

Morsomt
Det er morsomt å følge de valg han foretar. Av og til samsvarer det med hva jeg selv ville ha valgt dersom jeg var i posisjon til å lage mitt eget dialektnære skriftspråk, og andre ganger er jeg uenig. Men fremfor alt er "Slengerær" viktig og nødvendig, - som spalte og forum. Men jeg ville foretrekke brødteksten på nynorsk eller bokmål, for dialekt er tale og ikke skrift!

Fredriksstad Blad på dialekt
Minst like viktig som "Slengerær" er, like unødvendig og poengløst er at Fredriksstad Blad utgis etter samme lest, - selv om det bare er et moropåfunn en dag. Aasbrenns offentliggjøring av at dette er noe han har drømt om i mange år, kan tyde på at dette er en milepæl i et mangeårig engasjement. Han har tatt Mållagets slogan helt ut. Før het det fra den kanten: "Snakk dialekt – skriv nynorsk". Magne signaliserer: "Prek dialekt – skriv dialekt".

Er'e så nøye'a?
Som mange intervjuede personer av begge kjønn understreket på spørsmål fra NRK Østfold radio onsdag etter at de hadde sett dialektavisa: "Den var vanskelig og tidkrevende å lese." Dette har selvfølgelig med det faktum å gjøre at vi til vanlig leser utfra et tilvant sett av ordbilder fra det ene eller det andre av vore normerte skriftspråk. En dialektnær skrivemåte fører til at vi må lydere og nærmest bedrive en slags indre høytlesning for å forstå det som er skrevet. Jeg unntar selvsagt kortere sitater og enkeltord, som bare har funksjon som skriftlige illustrasjoner/skuldertrekninger eller utropstegn.
Jeg husker at Knut Roen i sin tid hadde en ellevill dialektspalte i Fredriksstad Blad for mange år siden. Den het noe i retning av "Brev fra Trøskehølte'", et stykke litteratur som var en slags parallell til Arthur Arntzens, Asbjørn Dybwads og Zapffe/Aas' nordnorske humoresker. Men vel å merke, deres arbeid var ikke et forsøk på å skape en ny nordnorsk rettskrivningsnorm. Hvorfor? Rett og slett fordi dialekt er tale ikke skrift.

Det bør ikke komme som noen overraskelse på meg om vi får noen innspill om dette fenomenet.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til, vår blogg, tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt