Search Login

Demokraten, innlegg 12. januar

Kjerringråd
Når en står fast i et problem, stort eller lite, tyr en gjerne til det som vitterlig har hjulpet andre i tilsvarende situasjon. Slike, ofte uvitenskapelige, løsninger kaller vi gjerne for kjerringråd. Det kan finnes flere grunner til at slike råd i vår tradisjon er knyttet opp til kvinner (kjerringer). Små helseplager ble tradisjonelt håndtert av husmoren. Hun fant råd for mangt, og det var ikke uvanlig at hun skrev ned disse gode rådene på samme måte som hun hadde oppskriftbøker, med håndskrevne oppskrifter som hun hadde fått av andre. På den måten ble husmoren (kjerringa i huset) en formidler av nedarvet visdom, kunnskap, ferdighet og folkemedisin. At det særlig var kvinner som var slike kulturformidlere kan en finne språklige indikasjoner på, jf kloke koner, hekser og urtekjerringer. Dette kan også ha nedfelt seg i navn på midler som kloke urtekjerringer brukte i sin folkemedisinpraksis, f. eks kjerringrokk.

Fotsvette
Bestefar fortalte at han i sin ungdom var fryktelig plaget av fotsvette. I Amerika fikk han dette rådet av en kvinne som arbeidet i et boarding house i Stanley. Han skulle tre dager på rad bade strømpene sine i sur melk eller sur fløte og deretter gå med strømpene hele arbeidsdagen. Bestefar fulgte rådet, og han påsto at han fra den tid aldri mer var plaget av fotsvette.

Hestedritt
Det tar på å være åpen for andre menneskers ubedte og uforpliktede medisinske råd. Tante Else fortalte at hun i sin ungdom hadde noen kroniske plager av ett eller annet slag. Til stadighet fikk hun velmente råd, og da vår tante hadde drukket og penslet seg gjennom diverse kurer uten synderlig resultat, ble hun til slutt lei av tilværelsen som forsøksobjekt." En nabo hadde hørt om tantes plager, og en dag sto hun på døra. "Det er en tingen som du kanskje burde prøve...," begynte hun. Da fløt det over for tante Else." Jeg har prøvd alt unntagen hestedritt!" sa tante Else forarget.

Språkligheter
Om tante Elses nabosamtale ikke var til annen hjelp, presenterte de i hvert fall et par språklige finurligheter. En tingen er en muntlig forsterkning som det vel knapt kan finnes noen grammatisk dekning for. En ytterligere forsterkning ligger i følgende skjenneprekeninnledning: "Jeg skal si deg en eneste tingen, jeg....!!"
Til slutt dveler vi ved et av ordene i tante Elses avslutningsreplikk, nemlig unntagen. Det er et litt alderdommelig ord som kanskje står i fare for å gli ut av vårt primære ordforråd. Nå sier vi vel helst unntatt, men selv om unntagen dufter av kamfer og møllkuler, velger jeg å ta vare på det i mitt hemmelige,
språklige smykkeskrin.

Kom gjerne med kommentarer eller innspill på bloggen eller på tlf 97654563

Artikkeloversikt