Search Login

Demokraten, innlegg 29. desember

Schwartzwalduret
I peisestua i bestefars hytte hang det i alle år et Schwartzwaldur. Tallskiven hadde vakker rosedekor. Klokken måtte trekkes hver kveld. Det ble gjort ved å dra i kjedene til de to messingloddene som i løpet av dagen hadde gjort tyngdekraftens gjerning på sin ferd fra urverkets underside og helt ned til gulvet.

Tærpetekkær'n
Pendelens svært hørbare tikk-takk hakket tiden opp, og med matematisk nøyaktighet ga bestefars veggur hver hele og halve time fra seg en hes pustelyd som varslet at den et par minutter senere skulle slå sine slag. Bestefar kalte pendelen for tærpetekkær'n. Ordet høres ut som om det vil beskrive at den svingende pendelens oppgave var å terpe livets alvor inn over oss med sine tikker og takker.

Ordet viser seg å ha en helt annen forklaring. Tærpetekkær er avledet av perpendikkel, et latinsk ord brukt innen bygningsteknikken. En perpendikkel er et blylodd som viser den loddrette linjen, i motsetning til vater (water), altså den vannrette linjen. Ordet er selvsagt også i slekt med ordet perpendikulær, som i matematikken betyr loddrett.

Bestefarsklokke
Den amerikanske komponisten og sangforfatteren Henry Clay Work (1832-1884) besøkte en gang vertshuset George Hotel i Yorkshire. I oppholdsrommet sto et gedigent gulvur som ikke lenger var i bruk. Work fikk høre en underlig historie om dette praktfulle uret. Vertshuset ble tidligere drevet av brødrene Jenkins. Det store gulvuret syntes å være uløselig knyttet til brødrenes liv. Da den ene broren døde, begynte klokken å sakne, og ett år senere døde den andre broren. Samtidig stoppet klokken, og det var ikke mulig å få den til å gå igjen.
Historien inspirerte Work til å skrive sangen My Grandfather's Clock. Sangen gikk sin seiersgang over hele verden, og mange i min generasjon vil huske denne sangen fra sangtimene og engelsktimene på skolen.
Det anerkjente leksikon "The Oxford English Dictionary" opplyser at betegnelsen grandfather clock (bestefarsklokke) har sin opprinnelse i denne sangen.

Fordi vi ofte stemmes til alvor når vi står foran overgangen til et nytt år, vil jeg avslutte årets siste spalte med det litt tankevekkende refrenget i den mer enn 135 år gamle sangen.

Ninety years without slumbering
(tick, tock, tick, tock),
His life seconds numbering,
(tick, tock, tick, tock),
It stopp'd short — never to go again —
When the old man died.

Hører dere tærpetekkær'n?

Kommentarer og innspill kan også skje på vår blogg eller på tlf 97654563

Artikkeloversikt