Search Login

Demokraten, innlegg 22. desember

Raus julegave

Visergutten til en av byens bokhandlere var ikke imponert over sjefens gavmildhet. Til jul fikk han likevel gave fra sjefen på lik linje med de øvrige ansatte. Det var en liten bok. Han åpnet pakka og utbrøt forundret: ”Jammen var 'e bla'er i ho au, gett!”

Å bli sett

Det er godt å høre at det fra mange faglige hold understrekes hvor viktig det er ”å bli sett”. Det styrker selvbildet å bli regnet med i et fellesskap. Fra tidligere generasjoner ga følgende sitat fra en anonym opphavsmann uttrykk for det samme: ”Han kjente mæ, gett. Han kalte mæ for Snørra!”

Gett og mår og fær

I begge ovenstående sitater finner vi ordet gett. Det er temmelig sikkert avledet av ordet gutt. I andre dialekter brukes også gitt. En av spaltens lesere har undret seg over dette, og han nevner spesielt dialektuttrykkene ’æ gett og ’a mår. For egen del vil vi tilføye ’æ fær. Jeg oppfatter de to sistnevnte uttrykkene slik at de klart forutsetter en definert mottaker, og de kan oversettes til da mor og da far. Hvis vi lytter til utsagnet ”Jæ fikk’en for halv pris ’a mår,” eller ”Jasså fær, du er utte på glattæ du au,” tror jeg de fleste vil ane et budskap til én enkelt mottaker. Men hvis vi lytter til følgende utsagn: ”så fint program ’æ gett”, aner vi at den ikke like klart forutsetter bare én mottaker.

Stilnivå

Hvis vi betrakter sammenhengene hvor disse  forsterkende/understrekende uttrykkene blir brukt, vil vi naturlig bevege oss over i språkets stilnivåer.

På samme måte som vi inndeler skrevne tekster i tre ulike stilistiske nivå, høy-, normal- og lavprosa, kan vi snakke om muntlige stilnivå.

Disse er:

1 Høytidelig stil, brukt i festtaler, prekener i kirken.

2 Normal eller saklig stil, brukt i foredrag, forelesninger, nyhetsopplesning i radio og TV

3 Lav eller uformell stil, dialektpreget hverdagsstil i familiære samtaler, med innslag av internuttrykk og slang.

Rang

Til tross for at betydningen av ’æ mår og ’æ fær peker i retning av  tiltale ”oppover”, tror jeg at det blir brukt nærmest motsatt. Det blir oftest brukt som henvendelse til en person av samme eller lavere rang.

Jeg husker at bestefar var nærmest litt irritert på en kjøpmann som tiltalte ham med fær,

og det til tross for at bestefar var utpreget omgjengelig og uformell i stilen. Jeg kjenner at en slik avveining stemmer med min egen bruk av fær-forsterkningen. Jeg vil kunne bruke den ”nedover” eller i likerangssammenhenger, men ikke ”oppover”.

Kom gjerne med innspill eller kommentarer til tlf 97654563 eller til vår blogg

Artikkeloversikt