Search Login

Mål og mening 19. april

Magi

De fleste trylleformlene vi har i vår kultur har sprunget ut av religiøse og mytologiske tradisjoner. Felles for dem er at de ikke har noen rasjonell forankring. Tvert imot dyrker de det hemmelighetsfulle, okkulte. Underlige ting skjer når vismannen, naturlegen, presten eller andre personer med kontakt med de skjulte krefter fremsier meningsløse regler, gjerne ledsaget av besvergende bevegelser og fakter. Noen av disse aktørene ble kalt trollkarler og hekser, og disse spilte ofte på det onde, mens andre blir oppfattet å stå i det godes tjeneste.

Skriftlige og muntlige tradisjoner

Parallelt kan vi se at gjøglere, tryllekunstnere og artister tar med seg effektene til scenen, enten i teatersalen eller på markedsplassene. For mens de religiøse ritene foregår i lukkede miljøer, tar gjøglerne dette ut blant folk, og dermed tar de skrittet fra skriftkultur til muntlig overført kultur, til folkeminne. Og her spiller de ut elementer hentet fra religiøse, naturmedisinske og akademiske miljøer. Men underveis hender det at stoffet blir skrevet ned av eventyr- og folkevisesamlere og slik får de muntlige versjonene en dokumentarisk legitimitet.

Simsalabim

Dette er en trylleformel som kan være vanskelig å fastslå opprinnelsen til. Norsk Etymologisk ordbok støtter seg til den klassiske, tyske ordbok Duden, som fremholder en teori om at det kommer av den latinske formelen similia similibus curentus. Det betyr ”likt behandler likt”, og danner teorigrunnlaget for naturmedisinsk og homeopatisk behandling. En annen teori går ut på at simsalabim er en forvansket versjon av det arabiske Bismillah, som er del av en ofte brukt muslimsk  formulering: Bismillah er-Rahman er-Rahim (i Guds, den aller barmhjertiges navn).

Kråke, ravn og gjøk

Underveis i arbeidet med trylleformelen simsalabim dukker en gammel barnesang frem i minnet: Høyt på et tre en kråke, sim sala bim bamba sala du sala dim! Høyt på et tre en kråke satt. Dette er opprinnelig en tysk folkevise, med den forskjell at på tysk er det ikke en kråke , men en gjøk som sitter oppi treet, men ulike oversettelser har funnet det for godt å omskape denne fuglen til både ravn og kråke. Det er den danske dramatikeren Johan Ludvig Heiberg som brakte sangen til Skandinavia. Vi husker at en slem jeger kom og skjøt kråka, men underveis synges trylleformularet simsalabim bamba saladu saladim, og i siste vers skjer underet: Da blir den stakkars kråke, simsalabim bamba saladu saladim, da blir den stakkars kråke LEVENDE!!

 

I barnesangen møtes religionens, legekunstens og trollmannens visjon om de magiske ritenes livgivende kraft, og dypest sett er det vel kanskje dette som har holdt liv i våre magiske formularer gjennom århundrer og årtusener.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt