Search Login

Mål og mening 12. april

Blubbete babyer

For noen dager siden hadde Aftenposten et førstesideoppslag som fortalte at blubbete babyer kunne vokse opp og bli overvektige barn. Det som i første rekke fanget min oppmerksomhet var ordet blubbete. Jeg husker ordet fra min barndom. Jeg husker også at en overvektig jente kunne omtales som e’ blubbe. Det var et hunkjønnsord, og betegnelsen ble bare brukt om jenter. En kunne jo tenke seg at blubb kunne være en lubben gutt, men det ordet eksisterte aldri i min dialekt.

Sexisme

Jeg trodde dette var rene dialektord, men et enkelt søk på nettet bekreftet at de finnes i våre offisielle målformer. Blubbete eksisterer i både bokmål og nynorsk, men blubbe er bare å finne som nynorskord. Men blubb finnes ikke, og det faktum at det ikke finnes noe maskulint motstykke til blubbe, får meg til å føle meg litt støtt på kvinnenes vegne. Kanskje er det et uttrykk for at språktradisjonen vår på dette punktet er en smule kjønnsdiskriminerende.

Assosiasjoner

Blubbete er assosiasjonsskapende nettopp fordi det lydmessig ligger tett opp til boble, bolle og andre ”bollete” ord. Kanskje de negative assosiasjonene er grunnen til at Aftenposten forandret sitt valg av ord for denne nyhetssaken, slik at det på førstesiden nå står  ”Lubne babyer blir oftere overvektige barn”

Hvalfangst

Våre norske ordbøker opplyser at blubbete kommer fra det engelske blubber, som har sine røtter i hvalfangsthistorien. Blubber er hvalspekket som ligger mellom huden og muskulaturen på dyret. Vi ser straks at det er her vi har den direkte sammenhengen med våre norske ord blubbete og blubbe.

Boblende gråt

Det engelske blubber kan ifølge Merriam-Webster Dictionary sies å være lydmalende (onomatopoetisk), fordi ordet sannsynligvis kommer fra dialekten i Midt-England, der blubren betyr å lage en boblende lyd/gråte. Deler av denne regionen har en dialekt med klare norrøne røtter. Black Country Dialect Dictionary kan vise til dette eksempelet ”Ar barn blubren agen

Skjønnhetsidealer

Selv om betegnelsen blubbe neppe kan sies å være positivt ladet, vet man jo at skjønnhetsidealet for kvinner har forandret seg opp gjennom tiden. Min bestefar, som var født i trange kår i siste halvdel av 1800-tallet, hadde en forkjærlighet for damer som var i godt hold. Han uttrykte seg slik når han skulle beskrive en pen dame: ”Ho var tøkk og fet og pen.” Dette har blitt et stående uttrykk i våre familiære kretser.

Den stolte tjukkasen

Det finnes vel tegn på at menn og kvinner ser forskjellig på det fenomenet som med et nøytralt uttrykk heter overvekt. For ikke lenge siden hørte jeg et intervju der en kroppsbevisst dame uttalte med en litt dårlig skjult forakt at ”enkelte menn synes å være stolte av den tjukke magen sin”.

Slanketips

En venn av meg, som i likhet med meg selv har gått og ventet på at skjønnhetsidealet for menn skal endres og begynne å nærme seg oss med utovermidje, var over tid blitt overtalt til å prøve diverse slankekurer. I munter fortrolighet fortalte han en dag at han for tiden fulgte slanketipset om å spise ofte og lite. ”Jeg er kommet halvveis i kuren, og det går utmerket” fortalte han. ”Å ja?” sa jeg og betraktet i smug hans temmelig uforandrede kroppsprofil. Han forsto tydeligvis min skepsis og tilføyde: ”Jeg er kommet halvveis i den forstand at jeg spiser ofte,” sa han. Kanskje kan enkelte av oss lære litt av min venn slik at vi ikke plasserer hele vårt selvbildet i disse ekstra seniorkiloene.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt