Search Login

Mål og mening 29. mars

De gamle uttrykkene

Mange av våre eldste språklige uttrykk har religiøst opphav eller har sin opprinnelse i folks religiøse forestillinger. For mange av de bibelske fortellinger har vi historiske referanser som forteller om hvor gamle enkelte av uttrykkene i vår dagligtale er. Det gjelder alle uttrykk som går tilbake til de første århundrene etter Kristi fødsel, men også til mange referanser fra Det Gamle Testamentet. I tillegg har vi en rekke uttrykk som går tilbake til antikkens store navn, som Sokrates, Aristoteles og Platon, for å nevne noen.

Uriaspost

Enkelte posisjoner og stillinger omtales som uriasposter, noe som er ensbetydende med utsatte eller farlige stillinger. Uria var en av kong Davids krigere. Han var gift med den vakre Batseba. Den mektige kongen gjorde henne gravid i en utenomekteskapelig affære. For å skjule dette beordret kong David hennes ektemann til den farligste stilling ved fronten. Uria falt, og David giftet seg med Batseba. Med sin ugjerning ga kong David begrepet uriaspost et tre tusen års langt språklig liv etter hovedpersonens død. En vanlig tidsangivelse for kong Davids regjeringstid er ca. 1005–969 f.Kr.

Kainsmerke

Med ”kainsmerke” forstår vi i dag et merke som stempler en forbrytersk, mindreverdig person, ifølge Bokmålsordbokas definisjon. Det har sin referanse til Adam og Evas sønn, Kain, som i misunnelse drepte sin bror, Abel,  fordi Gud tar imot Abels offergave, men avviser hans. Gud erklærte Kain fredløs. Kain ble en flyktning, men Gud satte et merke på Kain for at ingen skulle drepe ham. I motsetning til ”uriaspost” er uttrykket ”kainsmerke” umulig å tidsbestemme fordi vi da har med å gjøre en fortelling som ikke har noen historisk referanse.

På norsk

Imidlertid er det ingen av uttrykkene med religiøse røtter som i norsk språk går lengre tilbake enn til ca år 1000, da kristendommen ble kjent i Skandinavia. Etter jødisk tidsregning ble jorden skapt 3761 f.Kr. Utrykket ”kainsmerke” ble brukt i Aftenpostens spalter første gang i 1913, mens ”uriaspost” ble brukt første gang i 1889. Kanskje kan slike enkle kontroller i avisenes spalter fortelle mer om uttrykkenes alder på norsk enn de religiøse kildene.

Antikken

Hvis vi leter etter uttrykk med ikkereligiøs opprinnelse, begir vi oss inn i et kanskje enda mer spennende landskap. Vi kan med sikkerhet fastslå at uttrykket ”tømme giftbegeret” beskriver fenomenet selvmord, med referanse tilbake til Sokrates’ død 399 f.Kr. Dersom vi igjen bruker Aftenposten som vitne på dagligspråkhistorien, kan vi fastslå at den ble registrert i avisens spalter  først i 1914, altså omtrent samtidig som ”kainsmerket”.

Det springende punkt

Felles for de uttrykkene som er nevnt ovenfor er at de har så klare referanser til historiske eller religiøse fortellinger eller personer. Et uttrykk fra vårt dagligspråk med mer dunkel opprinnelse er ”det springende punkt”. Hva i all verden er et springende punkt? Betydningen er ganske grei, nemlig hovedpoenget i et saksfelt. Men hvor og hva skriver det seg fra?

Springe, hoppe

Trass i sin hverdagslige, språklige form, har dette uttrykket gått en ganske lang vei til vårt språk. Det har trolig fått sin form som en direkte oversettelse fra tysk ”der springende Punkt”. Til tysk kom det fra det latinske uttrykket ”punctum saliens”, som på norsk best kan oversettes til ”det hoppende punkt”. Vi har altså å gjøre med ”springe” i betydning ”hoppe”. Men hva slags punkt er det som hopper?

Aristoteles

Begrepet springende punkt ble opprinnelig skapt for å beskrive et biologisk fenomen. Aristoteles (384 – 322 f. Kr.), bruker uttrykket i betydningen ”livets begynnelse” og er å finne i hans ”Dyrenes historie” (Historia Animalium). En observasjon av et befruktet hønseegg. Den fjerde dagen etter at befruktningen skjedde, kunne man observere en pulserende, rød flekk. Det ble tolket som det blivende kyllinghjertets første livstegn. Og dermed fikk vår kulturkrets et uttrykk som best kan oversettes til ”det sentrale poeng” og som brukes villig vekk i mange sammenhenger.

Aftenposten omtalte ”det springende punkt” første gang i januar 1869.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt