Search Login

Mål og mening 15. mars

En morgenfrisk stemme på radioen slapp gjennom filteret mitt for et par uker siden. ”Temperaturene i Østfold på morgenkvisten var…,” sa han. Og selv om ordet morgenkvisten er et velkjent og velbrukt ord, var det denne gangen gått under radaren og truffet et refleksjonssensitivt område av hjernen. Dette er et område som vanligvis er beskyttet av hverdagsspråkets sløvhet og uvaner. Men av og til stanser jeg opp ved et ord, og så er det som om jeg hører det for første gang. Det hender at jeg smaker på ordet og sier til meg selv f.eks: ”Brød? Brød? For et underlig ord, - så rart det lyder….” La meg ile til og forsikre at den jomfrunalske undringen ikke står på så lenge. Snart er brødet tilbake på plass sammen med alle de andre hverdagsordene våre.

Morgenkvisten

Men denne dagen var det altså ”morgenkvisten”. Kommer ordet av kvist i betydning ”liten gren” eller er det snakk om ”et lite rom på loftet” eller en slik ”brun, hard knott i treverket”. Alle tre forklaringer virker i øyeblikket like usannsynlig som forklaring på dette tidsrommet først på dagen. Svaret på min undring ligger bare et tastetrykk unna. Ordbøkene opplyser at morgenkvisten skriver seg fra jegerspråket: ”Morgenkvist er en kvist som fuglene sitter på om morgenen.” Den danske ordbog kan dessuten opplyse at ordet kommer fra det svenske morgonkvist. Ulike kilder kan dessuten opplyse at den kvisten som småfuglene sitter og sover på om natten er en annen kvist enn den de kvitrer på om morgenen.

Nattkvisten, konkret betydning

Disse opplysningene får meg til å undres: Kan vi finne språklige referanser til ”nattkvist”? På bakgrunn av opplysningen om at vi har fått morgenkvisten fra svensk, er det naturlig å lete i svenske ordbøker også etter nattvarianten. Og riktig nok, i Svenska Akademiens Ordbok finner vi et sitat fra August Strindbergs Fagervik och Skamsund, Stockholm 1902: ”På nattkvist kraxa de, / På morgonkvist flaxa de” (om kråker). Jeg undres om ordet nattkvist også finnes i norsk sammenheng, og Norsk Riksmålsordbok gir oss svaret. Nattkvist er brukt av P. Chr. Asbjørnsen i Norske huldreeventyr, første samling i 1845. Det opplyses at også Mikkjel Fønhus bruker ordet nattkvist. Begge disse referansene tyder på at vi på norsk ikke bruker ordet i overført betydning parallelt med morgenkvisten. På svensk finner vi imidlertid flere eksempler på ”nattkvisten” brukt som betegnelse på et ubestemt tidsrom på natten.

Nattkvisten i avisoppslag

Avisen Østlendingen hadde i 2011 et oppslag om en tiur som en sen kveld kom flygende gjennom glassruten i stua til et ektepar i Ljødalen. En av leserne kom med en rimelig forklaring på det som hendte. Han viste til Cappelen, ”Norges dyreliv” der det står å lese at tiur som setter seg på nattkvisten har en farlig fiende. Ofte skjer det at røyskatten sniker seg opp i treet og kaster seg over tiurer på nattkvist, kveiler seg rundt halsen og biter seg fast i pulsåra.

– Tiuren letter av skrekk og tar til vingene med røyskatten hengende rundt halsen. Detter ikke røyskatten av, dør tiuren av indre blødninger, faller i bakken og røyskatten får seg et herremåltid. Det er rimelig å anta at det var dette som var bakgrunnen for tiurens paniske flukt som endte på stuegulvet til Torill og Magne Thorleif Moren denne oktoberkvelden i 2011.

Foto: Østlendingen.no

 

Overført betydning

Jeg tok meg bryet og googlet kveldskvisten og aftenkvisten og fant at begge er brukt som tidsangivelse på norsk og svensk, ikke i noe stort omfang, men likevel. Aftenkvisten er brukt på dansk i et visst omfang. Vi kan derfor forsikre om at vi befinner oss i trygt språklig terreng hvis vi skulle utvide vårt repertoar av tidsangivelser fra morgenkvist til både kvelds- og aftenkvist, mens svenskene får være alene om å bruke nattkvist i overført betydning.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt