Search Login

Mål og mening 22. februar

Magi eller Murphy

Vårt liv kastes ofte mellom motsetninger. Mye av tiden går med til enten å glede seg eller til å grue seg til noe som skal skje. Og uansett hvor mye enkelte av oss prøver, kan vi ikke la være å grue oss.  En dame jeg kjenner får redusert sin livskvalitet i opptil flere måneder etter at hun har bestilt en sydenferie fordi hun er redd for å fly. Likevel begir hun seg gang på gang inn i denne tilværelsen mellom skrekk og lyst.

Fly or not to fly…

Ved noen anledninger har jeg forsøkt å berolige henne med å vise en webside som grafisk demonstrerer hvor mange fly som til enhver tid er på vei fra ett sted til et annet på kloden. ”Tenk deg hvor mange millioner som er der,” sier jeg og peker på den gule skyen av flymaskiner på skjermen. Resultatet av denne trøstekampanjen har så langt bare hatt stikk motsatt effekt. ”Uff er det så mange fly der opp bestandig, da blir jeg jo helt sikker på at vi kommer til å dette ned,” sier hun. ”Ja, men tenk bare på hvor lang tid det er mellom hver flyulykke,” sier jeg, ”og her i landet har det jo ikke skjedd noen stor ulykke siden lille julaften 1972.” ”Uff, er det så lenge siden, da kommer det helt sikker til å skje når vi skal reise,” er svaret jeg får.

Jeg er i ferd med å gi opp, men gjør likevel et siste forsøk. ”Tenker du at det er en slags lovmessighet i dette?” spør jeg, klar til å gi en leksjon på hennes refleksjonsfrekvens.  ”Ja,” sier hun, en tanke ivrigere. ”Men da kan jeg i hvert fall berolige deg,” sier jeg, for det er jo bare noen dager siden det var en ulykke borti Langtvekkistan,” sier jeg. ”Der kan du se,” får jeg høre,” en av Murphys lover sier at jo at ingen ulykke kommer alene. Når en ulykke skjer, kan vi være sikker på at en tilsvarende ulykke skjer kort tid etterpå.”

Jeg gir opp.

Magi

Jeg tror at de aller fleste av oss kjenner igjen hangen til å tenke og handle utfra anelsen om en skjult, magisk lovmessighet, noe som styrer flaks og uflaks. Noen mennesker synes å ha uflaksen på sin side, mens andre er noen fetter Antoner, som alltid kommer ut på den rette siden av alle de sjansespill de havner borti.

En historie gjør krav på å være sann. Det var i 1982 at V6 ble innført i Norge. Spillet var omtalt i radio og på TV. Posten skulle være kommisjonær, og en av bygdas menn ville forhøre seg om dette. Han henvendte seg i luka og fikk en temmelig grundig orientering. Postekspeditøren satte på noen tall og foretok beregning av hvor mye det ville koste å levere inn kupongen.  Kunden takket og gikk, og testkupongen ble liggende på disken. ”Ja,” tenkte ekspeditøren,” jeg kan jo like gjerne levere den inn, - og den gikk selvsagt inn med gevinst.  Hvis den ikke hadde gjort det, ville jo historien vært poengløs, og opplevelsen ville vært glemt. Men nå lever magien videre mer enn tredve år senere.

Fotball

Ikke før adventstid og jul og nyttår er passert, går mange av oss inn i en ny ventetid. Jeg snakker da selvsagt om den lange ventetiden før seriefotballen sparkes i gang igjen. Treningskamper bli analysert , spillerstallen vurdert og treningsopplegget justert, og alt dette blir nøye omtalt i aviser, i supportermiljøer, på kafeer og på gatehjørner. En klok mann(?) skal ha sagt at av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste. Men som Åge Alexandersen synger i en av sine mange glansnummer fra 1980-tallet: ”Fotbaill’n den e’ ruind.”:

Fotballen er rund

Det fins vel knapt noen TV-sport- eller radiosportentusiast som ikke har lyttet til de kloke og innsiktsfulle ordene ”stafett er stafett”, ”cup er cup” og ”fotballen er rund”. Det underliggnede budskapet er at uansett hvor opplagt utfallet av en konkurranse kan synes å være, skjer det nesten alltid noe som var utenkelig på forhånd. Disse flosklene høres nok oftest når våre favorittene feiler. At fotball og ski er ikke matematikk, er en like forslitt sannhet som de nevnte reporterflosklene. 

Magi er smittsomt (Ole Hausner (Bull) (1949 – 1988) in memoriam)

Min gode venn Ole, kalt Ole Bull blant sambygdinger, var en mer enn alminnelig engasjert fotballtrener for bygdas jentelag i fotball. Alle damene lo av Ole Bulls forsøk på finne den magiske nøkkelen til å vinne kampene. Det kunne være alt fra rekkefølgen av nødvendige rutiner og gjøremål før kampen til hvilken lue han måtte ha på seg på sidelinjen, hvilke trylleformler han måtte si til jentene eller hva slags tyggegummi han brukte. Ole hadde en egen evne til å le av seg selv, han så hvor dumt det var, men likevel fikk han alle damene til å følge med på disse magiske triksene.

Også denne historien har en lykkelig slutt. Fotballaget vant Nord-Norge Cup. Nordnorske mestere!! At Ole Bull endelig hadde funnet den magiske nøkkel, er vel heller tvilsomt. Men en ting var alle enige om: Ole var en utmerket trener!.

 

 

La oss fortsatt lytte til den magiske trønderrockeren Åge Alexandersen.

Rotsækk, drible vækk, fotbaill'n den e' ruind

Dårlig spæll, men likevel får vi

Mang ei hærlig, mang ei hærlig,

Mang ei hærlig stund

Vi ønsker hverandre lykke og hell innfor en gru-gledende sesongstart (eller en Syden-ferie). Ole Bull tok sine magiske påfunn på alvor, men lo hjertelig av seg selv. Han var en magisk trenerskikkelse for jentene på laget og en uerstattelig venn for oss andre. La oss lytte til hans vinnende latter.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt