Search Login

Mål og mening 19. april

Magi

De fleste trylleformlene vi har i vår kultur har sprunget ut av religiøse og mytologiske tradisjoner. Felles for dem er at de ikke har noen rasjonell forankring. Tvert imot dyrker de det hemmelighetsfulle, okkulte. Underlige ting skjer når vismannen, naturlegen, presten eller andre personer med kontakt med de skjulte krefter fremsier meningsløse regler, gjerne ledsaget av besvergende bevegelser og fakter. Noen av disse aktørene ble kalt trollkarler og hekser, og disse spilte ofte på det onde, mens andre blir oppfattet å stå i det godes tjeneste.

Skriftlige og muntlige tradisjoner

Parallelt kan vi se at gjøglere, tryllekunstnere og artister tar med seg effektene til scenen, enten i teatersalen eller på markedsplassene. For mens de religiøse ritene foregår i lukkede miljøer, tar gjøglerne dette ut blant folk, og dermed tar de skrittet fra skriftkultur til muntlig overført kultur, til folkeminne. Og her spiller de ut elementer hentet fra religiøse, naturmedisinske og akademiske miljøer. Men underveis hender det at stoffet blir skrevet ned av eventyr- og folkevisesamlere og slik får de muntlige versjonene en dokumentarisk legitimitet.

Simsalabim

Dette er en trylleformel som kan være vanskelig å fastslå opprinnelsen til. Norsk Etymologisk ordbok støtter seg til den klassiske, tyske ordbok Duden, som fremholder en teori om at det kommer av den latinske formelen similia similibus curentus. Det betyr ”likt behandler likt”, og danner teorigrunnlaget for naturmedisinsk og homeopatisk behandling. En annen teori går ut på at simsalabim er en forvansket versjon av det arabiske Bismillah, som er del av en ofte brukt muslimsk  formulering: Bismillah er-Rahman er-Rahim (i Guds, den aller barmhjertiges navn).

Kråke, ravn og gjøk

Underveis i arbeidet med trylleformelen simsalabim dukker en gammel barnesang frem i minnet: Høyt på et tre en kråke, sim sala bim bamba sala du sala dim! Høyt på et tre en kråke satt. Dette er opprinnelig en tysk folkevise, med den forskjell at på tysk er det ikke en kråke , men en gjøk som sitter oppi treet, men ulike oversettelser har funnet det for godt å omskape denne fuglen til både ravn og kråke. Det er den danske dramatikeren Johan Ludvig Heiberg som brakte sangen til Skandinavia. Vi husker at en slem jeger kom og skjøt kråka, men underveis synges trylleformularet simsalabim bamba saladu saladim, og i siste vers skjer underet: Da blir den stakkars kråke, simsalabim bamba saladu saladim, da blir den stakkars kråke LEVENDE!!

 

I barnesangen møtes religionens, legekunstens og trollmannens visjon om de magiske ritenes livgivende kraft, og dypest sett er det vel kanskje dette som har holdt liv i våre magiske formularer gjennom århundrer og årtusener.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mål og mening 12. april

Blubbete babyer

For noen dager siden hadde Aftenposten et førstesideoppslag som fortalte at blubbete babyer kunne vokse opp og bli overvektige barn. Det som i første rekke fanget min oppmerksomhet var ordet blubbete. Jeg husker ordet fra min barndom. Jeg husker også at en overvektig jente kunne omtales som e’ blubbe. Det var et hunkjønnsord, og betegnelsen ble bare brukt om jenter. En kunne jo tenke seg at blubb kunne være en lubben gutt, men det ordet eksisterte aldri i min dialekt.

Sexisme

Jeg trodde dette var rene dialektord, men et enkelt søk på nettet bekreftet at de finnes i våre offisielle målformer. Blubbete eksisterer i både bokmål og nynorsk, men blubbe er bare å finne som nynorskord. Men blubb finnes ikke, og det faktum at det ikke finnes noe maskulint motstykke til blubbe, får meg til å føle meg litt støtt på kvinnenes vegne. Kanskje er det et uttrykk for at språktradisjonen vår på dette punktet er en smule kjønnsdiskriminerende.

Assosiasjoner

Blubbete er assosiasjonsskapende nettopp fordi det lydmessig ligger tett opp til boble, bolle og andre ”bollete” ord. Kanskje de negative assosiasjonene er grunnen til at Aftenposten forandret sitt valg av ord for denne nyhetssaken, slik at det på førstesiden nå står  ”Lubne babyer blir oftere overvektige barn”

Hvalfangst

Våre norske ordbøker opplyser at blubbete kommer fra det engelske blubber, som har sine røtter i hvalfangsthistorien. Blubber er hvalspekket som ligger mellom huden og muskulaturen på dyret. Vi ser straks at det er her vi har den direkte sammenhengen med våre norske ord blubbete og blubbe.

Boblende gråt

Det engelske blubber kan ifølge Merriam-Webster Dictionary sies å være lydmalende (onomatopoetisk), fordi ordet sannsynligvis kommer fra dialekten i Midt-England, der blubren betyr å lage en boblende lyd/gråte. Deler av denne regionen har en dialekt med klare norrøne røtter. Black Country Dialect Dictionary kan vise til dette eksempelet ”Ar barn blubren agen

Skjønnhetsidealer

Selv om betegnelsen blubbe neppe kan sies å være positivt ladet, vet man jo at skjønnhetsidealet for kvinner har forandret seg opp gjennom tiden. Min bestefar, som var født i trange kår i siste halvdel av 1800-tallet, hadde en forkjærlighet for damer som var i godt hold. Han uttrykte seg slik når han skulle beskrive en pen dame: ”Ho var tøkk og fet og pen.” Dette har blitt et stående uttrykk i våre familiære kretser.

Den stolte tjukkasen

Det finnes vel tegn på at menn og kvinner ser forskjellig på det fenomenet som med et nøytralt uttrykk heter overvekt. For ikke lenge siden hørte jeg et intervju der en kroppsbevisst dame uttalte med en litt dårlig skjult forakt at ”enkelte menn synes å være stolte av den tjukke magen sin”.

Slanketips

En venn av meg, som i likhet med meg selv har gått og ventet på at skjønnhetsidealet for menn skal endres og begynne å nærme seg oss med utovermidje, var over tid blitt overtalt til å prøve diverse slankekurer. I munter fortrolighet fortalte han en dag at han for tiden fulgte slanketipset om å spise ofte og lite. ”Jeg er kommet halvveis i kuren, og det går utmerket” fortalte han. ”Å ja?” sa jeg og betraktet i smug hans temmelig uforandrede kroppsprofil. Han forsto tydeligvis min skepsis og tilføyde: ”Jeg er kommet halvveis i den forstand at jeg spiser ofte,” sa han. Kanskje kan enkelte av oss lære litt av min venn slik at vi ikke plasserer hele vårt selvbildet i disse ekstra seniorkiloene.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mål og mening 29. mars

De gamle uttrykkene

Mange av våre eldste språklige uttrykk har religiøst opphav eller har sin opprinnelse i folks religiøse forestillinger. For mange av de bibelske fortellinger har vi historiske referanser som forteller om hvor gamle enkelte av uttrykkene i vår dagligtale er. Det gjelder alle uttrykk som går tilbake til de første århundrene etter Kristi fødsel, men også til mange referanser fra Det Gamle Testamentet. I tillegg har vi en rekke uttrykk som går tilbake til antikkens store navn, som Sokrates, Aristoteles og Platon, for å nevne noen.

Uriaspost

Enkelte posisjoner og stillinger omtales som uriasposter, noe som er ensbetydende med utsatte eller farlige stillinger. Uria var en av kong Davids krigere. Han var gift med den vakre Batseba. Den mektige kongen gjorde henne gravid i en utenomekteskapelig affære. For å skjule dette beordret kong David hennes ektemann til den farligste stilling ved fronten. Uria falt, og David giftet seg med Batseba. Med sin ugjerning ga kong David begrepet uriaspost et tre tusen års langt språklig liv etter hovedpersonens død. En vanlig tidsangivelse for kong Davids regjeringstid er ca. 1005–969 f.Kr.

Kainsmerke

Med ”kainsmerke” forstår vi i dag et merke som stempler en forbrytersk, mindreverdig person, ifølge Bokmålsordbokas definisjon. Det har sin referanse til Adam og Evas sønn, Kain, som i misunnelse drepte sin bror, Abel,  fordi Gud tar imot Abels offergave, men avviser hans. Gud erklærte Kain fredløs. Kain ble en flyktning, men Gud satte et merke på Kain for at ingen skulle drepe ham. I motsetning til ”uriaspost” er uttrykket ”kainsmerke” umulig å tidsbestemme fordi vi da har med å gjøre en fortelling som ikke har noen historisk referanse.

På norsk

Imidlertid er det ingen av uttrykkene med religiøse røtter som i norsk språk går lengre tilbake enn til ca år 1000, da kristendommen ble kjent i Skandinavia. Etter jødisk tidsregning ble jorden skapt 3761 f.Kr. Utrykket ”kainsmerke” ble brukt i Aftenpostens spalter første gang i 1913, mens ”uriaspost” ble brukt første gang i 1889. Kanskje kan slike enkle kontroller i avisenes spalter fortelle mer om uttrykkenes alder på norsk enn de religiøse kildene.

Antikken

Hvis vi leter etter uttrykk med ikkereligiøs opprinnelse, begir vi oss inn i et kanskje enda mer spennende landskap. Vi kan med sikkerhet fastslå at uttrykket ”tømme giftbegeret” beskriver fenomenet selvmord, med referanse tilbake til Sokrates’ død 399 f.Kr. Dersom vi igjen bruker Aftenposten som vitne på dagligspråkhistorien, kan vi fastslå at den ble registrert i avisens spalter  først i 1914, altså omtrent samtidig som ”kainsmerket”.

Det springende punkt

Felles for de uttrykkene som er nevnt ovenfor er at de har så klare referanser til historiske eller religiøse fortellinger eller personer. Et uttrykk fra vårt dagligspråk med mer dunkel opprinnelse er ”det springende punkt”. Hva i all verden er et springende punkt? Betydningen er ganske grei, nemlig hovedpoenget i et saksfelt. Men hvor og hva skriver det seg fra?

Springe, hoppe

Trass i sin hverdagslige, språklige form, har dette uttrykket gått en ganske lang vei til vårt språk. Det har trolig fått sin form som en direkte oversettelse fra tysk ”der springende Punkt”. Til tysk kom det fra det latinske uttrykket ”punctum saliens”, som på norsk best kan oversettes til ”det hoppende punkt”. Vi har altså å gjøre med ”springe” i betydning ”hoppe”. Men hva slags punkt er det som hopper?

Aristoteles

Begrepet springende punkt ble opprinnelig skapt for å beskrive et biologisk fenomen. Aristoteles (384 – 322 f. Kr.), bruker uttrykket i betydningen ”livets begynnelse” og er å finne i hans ”Dyrenes historie” (Historia Animalium). En observasjon av et befruktet hønseegg. Den fjerde dagen etter at befruktningen skjedde, kunne man observere en pulserende, rød flekk. Det ble tolket som det blivende kyllinghjertets første livstegn. Og dermed fikk vår kulturkrets et uttrykk som best kan oversettes til ”det sentrale poeng” og som brukes villig vekk i mange sammenhenger.

Aftenposten omtalte ”det springende punkt” første gang i januar 1869.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mål og mening 5. april

Abrakadabra/abracadabra

Vi har tidligere berørt magiske formler, og denne gangen skal vi stanse ved en av de eldste, nemlig abrakadabra. Selve formularet ligger lett i munnen, og derfor har det gjennom nesten to tusen år blitt bevart omtrent uforandret, rent lydmessig, fra kultur til kultur. Det kan komme av at  abrakadabra, i motsetning til andre magiske formularer, har blitt overlevert i skriftlig form parallelt med at det har blitt uttalt som som magisk besvergelse.

Mot feber

AbracadabraBildet er hentet fra Wikipedia

Fra 2. århundre e. Kr. har abracadabra vært å finne skrevet ned i trekant på amuletter som et vern mot sykdommer og annet ondt. Opp gjennom historien her ordet abracadabra vært brukt for å få ned høy feber. Store Norske Leksikon opplyser at ordet skulle være skrevet ned i nedtellet trekantform på et firkantet papir. Nedtellingen var et symbol på den gradvise helbredelsen.

Meningsløse ord

Abrakadabra har opp gjennom historien også vært et ord, ensbetydende med uforståelig, meningsløst prat. Den svenske embetsmannen og akademiker A.G. Silverstolpe (1762 - 1816) omtaler abracadabra som en samling meningsløse ord. Dette er en forklaring som synes å ha støtte i samtidige og senere svenske kilder.

Bibeln 2000

Og det er interessant å registrere at denne forklaringen også kan sees i den nyeste svenske bibeloversettelsen, Bibeln 2000, der en kan lese i Jes. 28. 10 og 13: ”10 Abrakadabra, abrakadabra, lite här, lite där!”…. 13 För dem blir Herrens ord abrakadabra, abrakadabra, lite här, lite där. Då skall de snava och falla omkull, de skall krossas, snärjas och fångas.

Bibelen 2011

I den norske bibelen av 2011 er disse ordene gjengitt som skrevet i grunnteksten: ”Sav lasav, sav lasav, kav lakav, kav lakav, litt her litt der”, noe som er minst like uforståelig som abrakadabra. Tidligere har vers 10 vært oversatt til: ”Bud på bud, krav på krav, – litt her og litt der!”

Ludvig Holberg skrev i 1753 en komedie som het Husspøgelse eller Abracadabra der han raljerer med den overtro som råder i samfunnet og blant folk flest.

Tryllekunst

Den muntlige bruken av abrakabra er i de seneste århundrene for det meste blitt en del av tryllekunstnernes vokabular, og dermed også i mer rent underholdningsmessige sammenhenger. Her har det lydmessige nok spilt en viktig rolle.

Barn og lek med ord

Lydmessig kan abrakadabra appellere til barns lydleker som bl.a. Andre Bjerke stimulerer gjennom sine barnerim. Hvem hygger seg ikke over å høre om ”Farao på ferie: I landet Miramarmora var Farao på ferie hos farmora og mormora….”

Vi kan ellers registrere at vi i det rikholdige utvalg av navn på barnehager finner både Abrakadabra barnehage AS og Abra Cadabra barnehage.

Etymologi

Det finnes flere teorier om opprinnelsen til ordet abrakadabra/abracadabra.

Sett i sammenheng med den magiske tradisjon som har vært knyttet til bruken av ordet, bør en kanskje anta at det bysantisk/greske formelen abrakata abra stå sterkt fordi formelen har vært brukt til å jage vekk onde ånder, der abra står for aura= ond vind.

Men det kan også være avledet av Abraxas, som er guddommen i den greske gnostisismen eller til hebraisk språk og tradisjon, der abr er de første skrifttegn i ordene for Fader (a for aw), Sønn (b for ben) og Hellig Ånd (r for ruah).

Om vi heller til bokstav- og lydlek, ser vi at abracadabra kan være en lydlek mellom de første bokstavene i vårt alfabet, A, B, C, D

Alle nevnte, etymologiske forklaringer er å finne i Norsk Etymologisk Ordbok, av Yann de Caprona.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mål og mening 22.mars 2014

Hummer og kanari

For en tid siden behandlet vi komikken som oppstår når en oppkomling skal demonstrere sin nyvunne rikdom. Den gangen var det den nyrike østfoldingen som feiende flott sa ”Bær inn to tubær” da han hørte at russisk kaviar var restaurantens dyreste rett. En annen anekdote forteller om bakgrunnen for uttrykket ”hummer og kanari”. Ifølge  Kunnskapsforlagets ”Bevingede ord” uttalte mesterkokken Hroar Dege i et intervju i 1969 at uttrykket oppsto mot slutten av 1800-tallet da rike oppkomlinger utfra prisangivelsen på menyen valgte den eksklusive kanarivinen til det dyreste skalldyret uten å tenke over eller vite at denne søte dessertvinen passer ektremt dårlig til sjømat. ”Hummer og kanari” er siden blitt et uttrykk som signaliserer usalige kombinasjoner av ting som ikke passer sammen.

Chat Noir

Rolv Wesenlund oppnådde en lignende effekt på Chat Noir da han i verdensmannsstil inviterte publikum til foajeen, der det i pausen ville bli servert ”boller og akevitt”. Kanari kan jo alternativt henspille på kanarifugl, og en annen forklaring på hummer og kanari  viser til den komiske sammenstilling av så ulike vesener som kanarifugl og hummer.

Havets kardinal

Det var den franske dikteren Victor Hugo som ga hummeren den talende tittelen havets kardinal. Denne betegnelsen spiller selvsagt på kardinalenes røde drakt. Imidlertid er det et faktum at hummeren får sin flotte rødfarge først etter at den er kokt, noe som fikk den norske forfatteren Nils Kjær til å bemerke at dette i så fall burde tilsi at kardinalen først burde få sin prangende rødfarge etter et opphold i skjærsilden.

Oppkomling,  parveny

Vi har innledningsvis nevnt ordet oppkomling. Dette ordet er en konstruksjon av ordene opp og komme, altså en nyrik person som raskt har kommet seg opp, og som med lommene fulle av gull har havnet i en for ham fremmed verden. Når ordet har fått en negativ, men også komisk klang, kommer det av den litt jålete fremferd som slike personer ofte får.

Ifølge Norsk riksmålsordbok var ordet oppkomling først brukt av etnologen Ludvig Kristensen Daa og var oversatt fra svensk uppkomling, tysk aufkömmling og fransk parvenu. Parveny har også gått inn som sidestilt begrep på norsk.

Oppkomlingbegrepet ble mest brukt litterært og i den offentlige debatt noen tiår før og etter 1900.

Yap/yup/yuppie

Langt senere, på 1980-tallet kom jappetiden, som den moderne, utgaven av oppkomlingen, men fordi jappetidens aktører så enøyd satset på personlig gevinst gjennom individualistisk motiv og ambisjon, vekket jappetiden andre holdninger og reaksjoner blant folk flest, ofte mer forakt enn latter. Selv i det kapitalistiske USA har begrepet hovedsakelig en negativ klang. Det finnes to ulike forklaringer på jappeordet, yap som betyr young aspiring professional eller yup/yuppie som står for young urban professional.

Tilbake til det urbane

Vi skal avslutte i hovedstaden, på det fasjonable hotellets restaurant. Tromsøværingen kommer inn med lommeboka godt oppfylt av Lofot-sesongens oppgjør. Kelneren kommer og tromsøværingen spør: ”Har dokker Mackøl?” Servitøren beklager og sier at de har mange andr… Tromsøværingen avbryter tvert og presenterer neste spørsmål: ”Har dokker måsægg?” Etter enda en beklagelse fra kelneren konkluderer tromsøværingen. ”Skjithotæll!” og forlater etablissementet. Dette er opprinnelsen til den populære, kulinariske mesalliansen Mackøl og måsægg. Det sies at øl og egg i andre sammenhenger er like utenkelig som hummer og kanari.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Artikkeloversikt